kuguar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kuguaren, kuguarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuguaren
ubestemt form flertall
kuguarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kugua:´r]
ETYMOLOGI
via fransk couguar, fra det søramerikanske språket guarani
BETYDNING OG BRUK
zoologi
SITAT
-
den truende glans i en ung kuguars øine(Aftenposten 15.10.1914/3 Øvre Richter Frich)| fra kjellerføljetongen «Havets øine»