kulestøt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd støt
BETYDNING OG BRUK
friidrett
øvelse, disiplin som består i å støte en tung metallkule
så langt frem som mulig med hånden fra skulderen (med tilløp innenfor
en avgrenset ring som kulestøteren ikke må komme utenfor)
; kule
SITAT
-
de beste kvinnelige og mannlige utøverne i kulestøt støter kula over 20 meter(Asbjørn Gjerset et al. Gym (2024) 146)