kunkel
substantiv
BØYNINGen; kunkelen, kunkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kunkelen
ubestemt form flertall
kunkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku´ŋk(ə)l]
ETYMOLOGI
grunnbetydning trolig 'forvirring', i så fall til nedertysk kunkeln 'forvirre; kaste uordentlig med noe'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
det å treffe pinnen i luften i pinnespill
SITAT
-
at træffe pinden i luften under «pindespillet», kaldtes en «kunkel»