kvelle
verb
BØYNINGkvellet, kvellet, kvelling 
preteritum
kvellet
perfektum partisipp
kvellet
verbalsubstantiv
kvelling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kve`l:ə]
ETYMOLOGI
jf. dansk kvælde, trolig fra tysk quellen 'strømme, flyte ut'
BETYDNING OG BRUK
poetisk, sjelden
velle
SITATER
-
den opgaaende maane kvellet over aaskanten
-
lysende godveirsskyer som kvellet op
-
kjøling og mørke kvellet ut fra den bratte, svarte granlien