Det Norske Akademis Ordbok

kvestionere

kvestionere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkvestionerte, kvestionert, kvestionering
preteritum
kvestionerte
perfektum partisipp
kvestionert
verbalsubstantiv
kvestionering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvestione:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk quästionieren, fransk questionner; jf. kvestion
BETYDNING OG BRUK
jus, foreldet
 (ut)spørre
SITAT
  • jeg [vil] blive nødt til at lade et par andre quæstionere indtil factum constateres
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 290)