Det Norske Akademis Ordbok

låne

låne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlånte, lånt, låning
preteritum
lånte
perfektum partisipp
lånt
verbalsubstantiv
låning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lå:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lána
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
få seg overlatt til midlertidig bruk
1.1 
især økonomi
 få seg overlatt til eie mot tilbakelevering av samme art og samme (eller større) mengde
1.1.1 
uten objekt
 låne penger (i bank)
; ta opp banklån
2 
også med partikkelen ut
 overlate til midlertidig bruk
2.1 
sjelden
 sende (blikk e.l.)
2.2 
overført, litterært
 skjenke
; gi
; forlene med
2.3 
især økonomi, også med partikkelen ut
 overlate til eie mot tilbakelevering av samme art og samme (eller større) mengde
3 
især språkvitenskap, overført
 ta (fremmed ord, kulturfenomen, idé e.l.) inn i kultur, språk e.l.
; overta
3.1 
overta, ta, kopiere (idé, formulering, element i kunstverk e.l.) uten å gi beskjed om det
1 
få seg overlatt til midlertidig bruk
EKSEMPLER
  • låne en bok på biblioteket
  • Tollnes har lånt Odd-spilleren ut sesongen
SITATER
  • turde jeg bede om at få låne en ledig stol
     (Henrik Ibsen De unges forbund 12 1874)
  • jeg eier [villanden]. Men far og bedstefar får lånt den så tidt de vil
     (Henrik Ibsen Vildanden 112 1884)
  • [presten kunne] låne kokkepiken hos Foksens
     (Bernt Lie Mot Overmagt 162 1907)
  • «God kveld, far, … kan jeg faa laant hus i nat?»
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 21)
  • de [måtte] sætte slæden igjen og laane vogn
     (Johan Bojer Samlede verker IV 230)
  • i morgen drar jeg på fisketur hvis jeg får låne båten
     (Mona Lyngar – for livet 16 1972)
  • lærdress er så dyrt at det vil han prøve å få lånt
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 293 1985)
  • få har vel lånt så mange dårlige romaner på folkebiblioteket som jeg
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 87 1993)
UTTRYKK
låne inn
låne (kunstverk e.l.) for en begrenset periode fra annen (kultur)institusjon
  • låne inn et maleri til en utstilling
  • låne inn en bok til biblioteket
lånte fjær
se fjær
1.1 
især økonomi
 få seg overlatt til eie mot tilbakelevering av samme art og samme (eller større) mengde
EKSEMPLER
  • låne penger i banken, i obligasjonsmarkedet
  • låne penger til høy rente
SITAT
  • han får lånt noen kroner av Bernhard og kjøper den beste soveposen som finnes på markedet
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 293 1985)
1.1.1 
uten objekt
 låne penger (i bank)
; ta opp banklån
SITATER
UTTRYKK
låne inn
økonomi
 hente inn
 | jf. kapitalinnhenting
  • kapitalbehovet bare øker, og Birke har lånt inn gryn til tjue prosent rente
     (Brynjulv Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
  • låne inn kapital i obligasjonsmarkedet
     (bt.no (Bergens Tidende) 26.02.2009)
2 
også med partikkelen ut
 overlate til midlertidig bruk
SITATER
  • bibelspråk
     
    den store lykke, Gud har laant Eder
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 179 1862)
  • De låner altså Deres hus ud til folkefiender
     (Henrik Ibsen En folkefiende 172 1882)
  • frøken West lånte mig et sådant værk
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 70 1886)
  • overført
     
    så låner du os da vel dit navn i alle fald
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 27 1886)
     | gir oss lov til å bruke ditt navn, fortelle andre at du er enig med oss
  • Adolf låner ikke ut båtene sine, fremfor alt ikke til folk som ikke kan ro
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
  • la meg få låne deg morgenkåpen min
     (Maja Lunde Blå 317 2017)
UTTRYKK
låne seg til
 | låne sin hånd til
litterært
 la seg bruke til (noe uhederlig e.l.)
  • [jeg tør ikke] låne min hånd til noget som er sandheden imod
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 410 1873)
  • at en af byens egne sagførere kan låne sig til sligt!
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 125 1877)
  • jeg vil ikke laane mig til at svige dem eller skjæmme hende
     (Sigrid Undset Kransen 266 1920)
låne øre
høre (på hva en annen har å si)
  • en og annen låner øre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 162)
  • hvis Eders høivelbaarenhed vilde laane mig Eders velvillige øre
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 100 1900)
  • Dom Juan låner ham ikke øre i det hele tatt
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 77 1970)
2.1 
sjelden
 sende (blikk e.l.)
SITAT
  • han laante hende et rasende blik
     (Jonas Lie Faste Forland 56 1899)
2.2 
overført, litterært
 skjenke
; gi
; forlene med
SITATER
  • Mjøsen vil aldrig forlade den bred, der laaner den skjønhed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 119)
  • snart laante [solen] aftenskyerne sin bedste glans
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 164 1879)
  • [lynget] følger stille på hver side og laaner vandet et rosenskjær
     (Gabriel Scott Kilden 127 1918)
  • rokken laante rummet røst
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 18 1923)
2.3 
især økonomi, også med partikkelen ut
 overlate til eie mot tilbakelevering av samme art og samme (eller større) mengde
EKSEMPLER
  • låne ut penger
  • banken lånte henne en million kroner til boligkjøpet
SITATER
  • [jeg] låner pengene til tyrken
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 135)
  • modtage renter af en udlaant sum
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 239)
  • Hermann lånte dem en hel haug pesetas til tilbaketuren
     (Jon Michelet Hvit som snø 87 1980)
  • bankene var villige til å låne ut de utroligste summer til de mest vanvittige prosjekter
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • kan du låne meg noen penger
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 39 2016)
3 
især språkvitenskap, overført
 ta (fremmed ord, kulturfenomen, idé e.l.) inn i kultur, språk e.l.
; overta
EKSEMPLER
  • ordet «universitet» er lånt fra latin
  • skikken er lånt fra keltisk kultur
SITATER
  • man af stjerner eller maane prægtigt navn maa laane
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 12)
  • spøkefullt
     
    vi ære lettest vinder ved at laane hans [dvs. svenskens]
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 54)
  • ordet tømmermænd er lånt fra dansk en gang på 1800-tallet, og er et av få ord islendingene har hatt så stort behov for at de har importert det fra utlandet
     (Mímir Kristjánsson Pabbi 62 2024)
3.1 
overta, ta, kopiere (idé, formulering, element i kunstverk e.l.) uten å gi beskjed om det
 | jf. plagiere
SITATER
  • [de fant] ud, at jeg havde lånt dette eller hint fra Henrik Hertz’s skuespill «Svend Dyrings hus»
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug VII 1883)
  • [gitaren] meislet ut toner i en stampende, sugende rytme som han visste var lånt fra Bolero av Ravel
     (Atle Næss Østre linje 329 1994)