Det Norske Akademis Ordbok

"løftet seg"

9 treff

  • vårør

    adjektiv ør på grunn av våren jf. våryr ...
  • kirketak

    substantiv tak i eller over kirke ...
  • støveksplosjon

    substantiv eksplosjon som skyldes at brennbart støv eller pulver virvles opp, blandes med luft og antennes ...
  • hvorpå

    adverb på hvilket, på hvilken, etter hvilken hendelse ...
  • foredle

    verb gjøre (noe(n)) edlere, noblere, avle frem nye og bedre former (av planter og dyr), bearbeide (råmateriale eller halvfabrikat) til ferdigvare ...
  • straffe

    verb utsette (noen) for en ubehagelig, uønsket handling eller tilstand som gjengjeld for en forseelse (som vedkommende har gjort seg skyldig i), idømme (forbryter, lovovertre...
  • løfte

    verb bringe opp i en høyere stilling, gi en (mer) oppadvendt retning, heve (opp) fra underlaget og flytte (en kortere strekning), hente heve seg, heve seg heve (stemme, tone), hjel...
  • hår

    substantiv trådlignende dannelse (bestående av forhornede overhudsceller) som vokser ut fra (sitter i) huden hos mennesker og dyr, enkelt hodehår (på eller fra menneske),...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt