Det Norske Akademis Ordbok

løsner

75 treff

  • sikringsmutter

    substantiv mutter som ikke løsner jf. kontramutter ...
  • markløper

    substantiv plante som løsner fra marken og ruller lange strekninger med vinden (f.eks. jerikorose) ...
  • fløyteemne

    substantiv emne til (selje)fløyte ...
  • sikringsskive

    substantiv fjærende metallskive brukt under hodet på mutter eller skrue for å sikre at mutteren eller skruen ikke løsner ...
  • mannalav

    substantiv stor, spiselig skorpelav som lett løsner fra underlaget og kan føres med av vinden vitenskapelig navn Aspicilia esculenta ...
  • kjempetraktmusserong

    substantiv skivesopp med hvit hatt og nedløpende, tettstilte og smale skiver som løsner lett fra hatten vitenskapelig navn Leucopaxillus giganteus ...
  • ru

    substantiv ull som løsner på sauen (om våren) så den kan plukkes av ...
  • svanne

    verb sva ...
  • bakafor

    preposisjon bakenfor ...
  • femhundrelapp

    substantiv pengeseddel som er verdt fem hundre kroner ...
  • låseblikk

    substantiv (standardisert eller spesiallaget) metallplate som legges under mutter og hindrer at den løsner på grunn av vibrasjoner jf. sprengskive, fjærskive ...
  • løsne

    verb (begynne å) bli løs, (begynne å) bli løs ta opp, skille i sammenføyning, gjøre (tak, grep) løsere, få til å gå opp i f...
  • brekkmiddel

    substantiv legemiddel som fremkaller brekning, oppkast, noe som er motbydelig ...
  • hovkreft

    substantiv ondartet sykdom hos hovdyr som fører til at hovkapselen løsner eller går i oppløsning, forårsaket av anaerobe bakterier ...
  • sprengskive

    substantiv fjærende skive plassert under mutter eller skruehode for å hindre at mutteren, skruen løsner ...
  • embolus

    substantiv blodpropp som dannes i et blodkar, løsner og føres til et annet sted i blodomløpet til forskjell fra trombe ...
  • munnbitt

    substantiv del av et bissel som hesten har i munnen ...
  • midnattsklokke

    substantiv klokke som slår midnattsslag ...
  • jerngrep

    substantiv jernhardt grep, greip, grev med ståltenner ...
  • etterbyrdsfase

    substantiv avsluttende fase av en fødsel, da morkaken løsner og støtes ut sammen med restene av fosterhinnene og navlesnoren til forskjell fra åpningsfase og utdrivnin...
  • halestag

    substantiv halerem ...
  • neserem

    substantiv rem om nesen på dyr jf. nesegrime ...
  • snøhaug

    substantiv haug av, med snø ...
  • skumkjede

    substantiv kjede til å spenne under hestens hake i munnbitt, særlig i stangbitt ...
  • pengeklype

    substantiv liten klype, klemme brukt til å holde pengesedler samlet med ...
  • vinterham

    substantiv ham (pels, overhud, fjærdrakt) som visse dyr har, får om vinteren, vinterdrakt jf. ham ...
  • tørrhoste

    substantiv tørr, hard hoste som ikke løsner spytt eller slim jf. tørrhark ...
  • håndbrekk

    substantiv håndbrems (på bil) jf. brekkvogn ...
  • vindbukk

    substantiv plante i slekten vindbukk, jf. lodnevindbukk, russevindbukk, slekt i korsblomstfamilien av ett- eller flerårige urter med tannete eller flikete blad, små gule blomster og...
  • isfall

    substantiv (bratt) avsluttende skråning på isbre, det at is løsner og faller ...
  • livhøyde

    substantiv høyde over bakken som lengden fra fotsåle til livet på et menneske, til forskjell fra f.eks. brysthøyde, knehøyde, avstand fra skrittet til livet p&a...
  • rastaflette

    substantiv tvunnet (flokete, ugredd) flette, frisyre hvor alt hår er flettet i svært tynne fletter, ofte dekorert med perler frisyre som består av lange, sammenfiltrede h&arin...
  • slimhoste

    substantiv hoste som løsner spytt, slim til forskjell fra tørrhoste ...
  • flakskred

    substantiv snøskred hvor snøen på grunn av sin (ofte vindpakkede) fasthet glir ut i større eller mindre flak, og at det dannes en tydelig og skarp bruddkant der hvor s...
  • skrutrekker

    substantiv manuelt eller elektrisk redskap som man fester og løsner skruer med (og som har et endestykke som kan settes i et spor i skruehodet, slik at skruen følger med når ...
  • netthinneløsning

    substantiv øyelidelse hvor netthinnen løsner fra baksiden av øyeeplet, slik at dens synsceller ikke kan sende signaler til hjernen og synet blir uskarpt eller forsvinner ...
  • båtripe

    substantiv øverste kant av båtside jf. ripe ...
  • fyrsetning

    substantiv det å opphete fjell(vegg) ved hjelp av et bål slik at steinen sprekker, løsner og kan brytes jf. settved ...
  • kalasjnikov

    substantiv russisk automatgevær, utviklet i 1947 ...
  • blipp

    substantiv kort elektronisk generert lyd ...
  • terapeutisk

    adjektiv som hører til eller har form av terapi ...
  • strøfall

    substantiv små biter, partikler som løsner fra trær og planter og faller ned på underlaget ...
  • knall

    substantiv kort, kraftig lyd frembrakt ved sprengning, skyting, kraftig slag e.l., sammenbrudd ...
  • skank

    substantiv forlem eller baklem fra kneet til og med fotroten, parti mellom bog eller lår og fotledd på slaktet dyr, jf. fleskeskank, kalveskank, lammeskank, ben på menneske, ...
  • skylapp

    substantiv lærlapp festet på hodelag (én på hver side) i øyehøyde for å hindre at hesten ser noe fra siden som kan skremme den, åndelig blindh...
  • lavine

    substantiv skred, især av kram snø, stor mengde av noe som raskt veller frem ...
  • ekvipasje

    substantiv utstyr (særlig i form av klær), større, herskapelig utstyrt kjøretøy med forspann (i alminnelighet med to eller flere hester), hest og rytter, avde...
  • forgylling

    substantiv det å forgylle(s), tynt gullbelegg fremkommet ved forgylling, strålende, glimrende ytterside, ytre ...
  • slipp

    substantiv det å slippe(s), jf. hesteslipp, hingsteslipp, dueslipp, noe som slippes, antall (f.eks. av hunder) som slippes på én gang jf. flyslipp, lansering, især av b...
  • stropp

    substantiv kort stykke tau med sammenspleisede ender, løkke av tau eller kjetting lagt om noe som skal hives i talje, slik at det blir et øye som taljen kan hukes i bånd, rem...
  • sikkerhetsbelte

    substantiv (mer eller mindre sammenhengende) ring eller belte av buffersoner rundt et land, belte som bilist eller flypassasjer kan spenne seg fast med som sikkerhetsforanstaltning jf. sikkerhe...
  • vift

    substantiv svakt, mildt pust av vind, svak, rytmisk gjentagende luftstrøm (fra en persons åndedrett), svakt blaff i, av noe som beveges av vinden liten, rask bevegelse, lite vink (m...
  • kalve

    verb føde kalv, løpe, renne med viltre hopp og sprang (som kalver), revne slik at et større stykke (større stykker) løsner, kantre ...
  • skålde

    verb løsne hår, fjær av (dyr, fjærkre) i kokende vann, helle kokende vann over (mel), slik at noe av stivelsen forklistrer, skylle, dyppe i kokende vann for å...
  • bom

    substantiv tykk stang til å plassere tvers over vei for å sperre eller kontrollere ferdselen eller for å kreve avgift av de farende, kontrollstasjon med bom, tverrstang, sl&ari...
  • skred

    substantiv større eller mindre masseforflytning av stein, jord, leire, snø, sørpe, jf. fjellskred, steinskred, løsmasseskred, snøskred, sørpeskred, skr...
  • flake

    substantiv luke, lem, plate av fjeler, lem av sammenspikrede bord til å dekke over last med om bord, danseplatt underlag av bord eller stokker, f.eks. under hus på fuktig grunn, (lag...
  • tøyle

    substantiv enhver av to remmer som er festet til en ring i endene av et bissel, og som en hest styres med (særlig under ridning), jf. tøm, styring ...
  • rave

    verb gå usikkert, vaklende eller sjanglende, raske sammen, slurve (med arbeid) ...
  • sprette

    verb få (væske) til å fyke eller sprute, renne, spre, pirke løse, skille, spenne (fra, av), jf. spenne, sette inn en sprett under minering, med kniv e.l. skj&ael...
  • byll

    substantiv hissig betennelse med materie og hevelse ...
  • dynke

    verb fukte (noe) ved å skvette vann e.l. på, påføre (parfyme e.l.) for å lukte godt, smakssette med væske som trekker inn i kake e.l. dytte (noen) (med...
  • kalv

    substantiv unge av ku, unge av andre dyr av okseslekten eller av andre drøvtyggere (særlig dyr av hjorteslekten), unge av visse andre (større) dyr (hvor hunnen kalles ku), dy...
  • pisk

    substantiv redskap til å slå med, oftest i form av en rem, snert festet til enden av et skaft, avskåret myk vidje (eller flere slike vidjer bundet sammen), brukt til å sl...
  • vulkan

    substantiv sted, (ofte kjegleformet) fjell med et krater, som det under utbrudd slynges, strømmer stein, lava, aske og gass ut fra, (person med) voldsom lidenskap i utbrudd ...
  • flis

    substantiv flatt, tynt, avlangt stykke løsnet fra et større stykke, f.eks. ved skjæring eller hugging, liten person jf. høvelflis, sagflis, steinflis, splint av tre, ...
  • skall

    substantiv hardt hudskjelett hos dyr, ytterste, oftest harde lag av fugleegg eller krypdyregg, noe som tjener som beskyttelse mot omverdenen ytterste lag av frukt eller grønnsak, noe hult...
  • lugge

    verb rykke i (hode)hår, slåss rykke (ugress) opp av jorden, butte imotgå, forløpe tungt, med vanskeligheter, (plutselig) butte imot, henge igjen på grunn av...
  • skrape

    verb rengjøre, rense ved å føre et skarpt redskap på tvers langsetter (noe), bearbeide (fisk eller kjøtt) med kniv slik at man løsner finere stykker...
  • trille

    verb sette (rundt legeme) i bevegelse om egen akse, eget sentrum, skyve, kjøre (vogn, trillebår, sykkel e.l.), kjøre, transportere (noe(n)) med vogn, tralle, trilleb&ar...
  • bøye

    verb forme, bende (noe rett og/eller stivt) så det danner en bue eller vinkel, buet, (om)forme, bevege, føre (noe) i mer eller mindre buet linje ut av sin vanlige stilling (ut...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...

Viser treff 1 til 75 av 75 totalt