Det Norske Akademis Ordbok

late

Likt stavede oppslagsord
late 
verb
Informasjon
BØYNINGlot, latt
preteritum
lot
perfektum partisipp
latt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt láta, lata; grunnbetydning 'ikke holde fast, slippe', samme ord som la og låte; jf. tilsvarende dansk form lade, av gammeldansk latæ; i denne betydningen ofte etter tysk mønster
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bare dialektalt eller i faste uttrykk
 slippe
; gi fra seg
2 
måtte gi slipp på
; miste
3 
sjelden
 innrømme
4 
foreldet, unntatt i uttrykk
 la være å gjøre
; avstå fra
5 
dialektalt eller arkaiserende
 ytre
; uttale
; uttale seg
6 
nå mest i faste uttrykk
 gi inntrykk av (å være)
6.1 
foreldet eller arkaiserende, iblant med direkte tilknyttet predikativ, nå ellers bare i faste uttrykk
 ha utseende av (å være)
; synes (å være)
; se ut til (å være)
7 
foreldet eller dialektalt
 bevege, føre (særlig noe som går i fast bane, i gjenger e.l.) i en viss angitt retning
7.1 
foreldet eller dialektalt
 (ved å åpne stengsel e.l.) gi fri vei, føre (inn eller ut) gjennom dør e.l.
7.1.1 
foreldet, med refleksivt objekt og adverbialt ledd
7.2 
(ved å fjerne seg eller være fjernet, ved ikke å røre eller benytte noe, ved ikke å foreta seg noe) gjøre at noe er (kan være eller komme) i en nærmere angitt tilstand
UTTRYKKSFORTEGNELSE
1 
bare dialektalt eller i faste uttrykk
 slippe
; gi fra seg
 | jf. etterlate
UTTRYKK
late vannet
tisse
; urinere
  • han stod bak husveggen og lot vannet
     (Magnhild Haalke Allis sønn 120 1935)
  • han tørster mer enn vanlig og later vannet rikeligere og oftere
     (Finn Alnæs Koloss 341 1963)
  • i skumringen går han ut for å late vannet i friluft
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
2 
måtte gi slipp på
; miste
UTTRYKK
late livet
 | late sitt liv
dø
  • jeg ræddes for at lade livet nu
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 44)
  • [tiuren] fløi luks mot samvirkelagets vegg og lot sitt liv
     (Nationen 1931/174/5/2)
  • i alt måtte ca. 50 000 late livet etter at en domstol hadde dømt dem for hekseri, svart magi og samkvem med Satan
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
3 
sjelden
 innrømme
SITATER
  • [trangen] til at hellige sig konsten lod ham [dvs. Kjerulf] ingen ro
     (Edvard Grieg Artikler og taler 72)
  • som en sand kriger har han sine plager, det maatte man late ham!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 147 1923)
4 
foreldet, unntatt i uttrykk
 la være å gjøre
; avstå fra
SITATER
UTTRYKK
gjøre og late
 (hvor late oftest oppfattes med betydningen 'innrette seg, oppføre seg' e.l.)
litterært
 | jf. gjøren og laden
late av
1 
dialektalt
 slutte (med noe)
; holde opp
 | jf. avlate
2 
særlig, (om ku)
 holde opp å melke
 | jf. avlatt
5 
dialektalt eller arkaiserende
 ytre
; uttale
; uttale seg
SITATER
  • han takket mig og lét vel
     (Knut Hamsun Rosa 388 1908)
  • han hadde set Helga før, lot Gyrd om til Simon
     (Sigrid Undset Korset 70 1922)
  • Tore lot ille over sønnens ugjerning
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 5 1925)
UTTRYKK
late hånt om
se hånt
6 
nå mest i faste uttrykk
 gi inntrykk av (å være)
 | jf. less
SITATER
  • jeg sover aldrig; jeg bare lader så
     (Henrik Ibsen Gengangere 140 1881)
  • skønt Arn Tørker vidste dette meget vel slog han hænderne sammen og lod forbauset
     (Knut Hamsun Rosa 72 1908)
  • hun var ikke saa blyg som hun hadde latt
     (Sigrid Undset Husfrue 278 1921)
  • Anna forsøkte å late uberørt
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
late som (om)
gi seg utseende av
; gi seg mine av
; oppføre seg, innrette seg som om
  • jeg vendte mig mod væggen og lod som jeg sov
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 46)
  • [barna] ropte ind; men han lod, som han ikke hørte
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 252)
  • betjeningen i et hotel [må] ikke alene late, som om den mindre tiltalende reisende er hjertelig velkommen, men at han får det indtryk, at han i grunden har været savnet!
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 183)
  • han lar som han forstaar sig paa kunst – idioten!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 98)
  • med forkortet sammenligningssetning
     
    hun gik endda og lot som forkjølet
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 183 1917)
  • her var det nok bedst at late som var en utenfor
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 265 1919)
  • jeg later som jeg sover
     (Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 67 2011)
  • hun breier seg, later som hun røyker
     (Kaja Schjerven Mollerin Vigdis, del for del 177 2017)
     | i beskrivelse av at Vigdis Hjorth spiller mann
  • kommer du for nær et reir, vil du kunne oppleve at boltiten later som den er skadet
     (Fjell & Vidde 2024/nr. 2/48)
  • han blir sliten av å late som om alt er greit
     (Tore Rem og Erlend Loe Olav og bokstavene 36 2026)
late som ingenting
ikke (i ansiktsuttrykk, ord eller oppførsel) røpe sitt kjennskap til noe eller den sinnsbevegelse som noe vekker hos en
  • jf.
     
    stå her; – ganske ligegyldig; – lad som intet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 34 1873)
  • jeg har en mistanke om at Ejlif kniber en cigar en gang imellem; men jeg lader som ingenting
     (Henrik Ibsen En folkefiende 20 1882)
  • jeg nedtvang min bevægelse og lod som ingenting
     (Arne Garborg Trætte Mænd 126 1891)
  • muntlig
     
    vi lot som ikkeno
     (Sigrid Undset Jenny 32 1911)
  • dere vender ryggen til og prøver å late som ingenting
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
lat som du er hjemme
se hjemme
6.1 
foreldet eller arkaiserende, iblant med direkte tilknyttet predikativ, nå ellers bare i faste uttrykk
 ha utseende av (å være)
; synes (å være)
; se ut til (å være)
SITATER
  • min frygt var kun, at vi ei engang skulde faae [pengene], men det faaer vi dog nu, som det lader
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 190)
  • det lader næsten, som De har den tro, at De blev særlig skabt for bankerotten?
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 143 1873)
  • det stolte øie lader tankefuldt
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 81 1874)
  • I er sikker i eders sag, som det lader
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 128 1874)
     | ser det ut til
  • det lod på Dem før, som om De mente, at med mig kunde De være blevet en anden
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 135 1879)
     | jeg (man) måtte forstå Dem slik som at De mente at
  • [de snakket] langsomt og værdig, men lod ikke sinte
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 288)
UTTRYKK
late til
1 
med angitt eller underforstått infinitiv
 synes
; se ut til
  • liden Goliath lod til at blive en rise
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 142)
  • dette foretagende lader til at skulle støde på vanskeligheder
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877)
  • ingenting later til å overraske ham
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
2 
med andre bestemmelser enn infinitiv
  • Solness: «Hun er brugbar til noget af hvert, hun.» – Fru Solness: «Hun lader til det.»
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 26 1892)
  • Frøken Tesman: «Vil de da holde sig her inde – sådan til daglig?» – Berte: «Ja, det lod til det. På fruen da»
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 6 1890)
     | jeg forstod fruen slik
  • det lader til, at der endnu er langt frem til en nogenlunde ordning av forholdene i Kina
     (Morgenbladet 1928/256/4/5)
  • det later til at du er blitt omsvermet på dine gamle dager
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 41 1999)
3 
etterstilt
  • han var fornærmet, lot det til
  • De har nok selskab, lader det til
     (Henrik Ibsen En folkefiende 2 1882)
     | ser det ut til, kan jeg skjønne
  • han mumlet noe forferdende uklart om sine tvil, vedrørende alt, lot det til
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
7 
foreldet eller dialektalt
 bevege, føre (særlig noe som går i fast bane, i gjenger e.l.) i en viss angitt retning
 | jf. også nedlate
UTTRYKK
late opp/igjen/att
1 
lukke opp eller igjen
 | jf. opplate
2 
(ved å åpne dør e.l.) gi fri vei
  • lat op for presten!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 136 1908)
7.1 
foreldet eller dialektalt
 (ved å åpne stengsel e.l.) gi fri vei, føre (inn eller ut) gjennom dør e.l.
UTTRYKK
late noen inn/ut
slippe (lukke) noen inn eller ut
 | jf. innlate
  • det er feil av dem som lot [popstjernen Rihanna] inn i moskeen
     (tv2.no 21.10.2013)
late noen løs
sjelden
 slippe noen løs
 | jf. løslate
7.1.1 
foreldet, med refleksivt objekt og adverbialt ledd
UTTRYKK
late seg til
slippe seg til
  • menneskerne er utrolig stærke, naar de bare vil late sig til
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 243 1900)
late seg til syne
vise seg
7.2 
(ved å fjerne seg eller være fjernet, ved ikke å røre eller benytte noe, ved ikke å foreta seg noe) gjøre at noe er (kan være eller komme) i en nærmere angitt tilstand
 | jf. etterlate, overlate
EKSEMPLER
  • de lot plass åpen til ham ved bordet
  • han lot ikke noe igjen til de andre
  • litterært
     
    alle bønner lot ham fullstendig kald
     | hadde ingen virkning på ham
SITATER
  • hvad blev der vel af mine ungdomsdrømme? Som lette sommerskyer de forsvandt. Kun nag og skuffelse de lod tilbage
     (Henrik Ibsen Catilina 15 1875)
  • skal Danmark lades uden hjælp i nøden?
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 36)
  • eders moder har ikke ladet eder i uvidenhed derom
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 84 1874)
  • [stoler var stilt] rundt om væggene, ladende hele det umalede gulv … frit som en exerserplads
     (Jonas Lie Gaa paa! 15 1882)
  • [tiggerne] hadde latt efter sig en ram stank i stuen
     (Sigrid Undset Korset 440 1922)
UTTRYKK
late noen i stikken
 | la noen i stikken
se stikken
late meget/mye tilbake å ønske
være mer eller mindre ufullkommen eller utilfredsstillende
  • opptakene fra Bergen lot meget tilbake å ønske i teknisk kvalitet
     (VG 02.05.1956/2)
  • uheldig, med la
     
    produksjonsytelsene i Ungarns industri lar meget tilbake å ønske
     (VG 27.09.1957/12)
  • efterspørselen later en god del tilbake å ønske
     (Aftenposten 02.05.1972/12)
  • det materielle lot meget tilbake å ønske
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
late noen alene/i fred
la (noen) være
  • han lot dem ikke et øyeblikk alene
  • jf., med med
     
    ærbare kvinder skal I lade med fred
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 4 1883)
  • lat hende i fred!
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 212 1917)
late unyttet
la være å benytte
  • forhåbentlig ville dhrr. koncertsangere ikke lade leiligheden unyttet til at berige sit repertoire med så betydelige og taknemlige nyheder [som Kjerulfs romanser]
     (Edvard Grieg Artikler og taler 100)
late ut av betraktning
 (jf. tysk außer Betracht lassen)
sette ut av betraktning
  • [Russlands stigende andel i verdenshandelen må] ikke lates ut av betraktning
     (Samtiden 1925/330 E. Hoffstad)