ugreie
verb
MODERAT BOKMÅLugreide, ugreid, ugreiing 
preteritum
ugreide
perfektum partisipp
ugreid
verbalsubstantiv
ugreiing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt úgreiða
BETYDNING OG BRUK
1
bringe i uorden
; gjøre uryddig
SITAT
-
jeg [skal] knytte paa dig hodetørklæet, saa du ikke ugreier haaret
2
lage uorden
; rote
SITAT
-
[det kunne] krible i fingrene hos en pike som Anna, efter å ugreie litt| jf. uordne
3
refleksivt
ugreie seg
komme i uorden, i vase eller ut av funksjon
SITATER
-
lodlinen havde ugrejet sig
-
kompasset hadde nok ikke slett ikke ugreidd seg første dagen … Det var nok noe inne i hausen på ham som hadde ugreidd seg