Det Norske Akademis Ordbok

"legger seg"

100 treff

  • overfoldning

    substantiv det at en fold velter, legger seg over et underlag ...
  • kasjmirskjerf

    substantiv skjerf av kasjmir ...
  • snøhatt

    substantiv hatt, topp av snø som legger seg oppå noe ...
  • svovelregn

    substantiv regn av finfordelt svovel (under vulkansk utbrudd), pollen fra nåletrær som legger seg som et gult lag særlig på stillestående vann ...
  • firefelts

    adjektiv som har fire kjørefelt jf. firefeltet ...
  • sensommermørke

    substantiv kveldsmørke som et typisk for sensommeren ...
  • skorpeaktig

    adjektiv som er hard og sprø som en skorpe ...
  • trosanliggende

    substantiv anliggende som gjelder religiøs tro ...
  • vinrus

    substantiv rus forårsaket av vindrikking ...
  • fabrikkdrift

    substantiv drift, virksomhet som foregår ved fabrikk ...
  • liftgardin

    substantiv gardin som legger seg i folder når den trekkes opp ...
  • snøengel

    substantiv englelignende figur laget ved at man legger seg ned i snøen og beveger armer og ben langs bakken ...
  • stekeos

    substantiv os fra steking ...
  • sentrifugere

    verb skille (stoffer) fra hverandre ved hjelp av en sentrifuge, jf. separere, fjerne vann fra klesvask ved hjelp av sentrifuge i vaskemaskin ...
  • divanteppe

    substantiv teppe som dekker en divan ...
  • drømmenut

    substantiv nut, fjelltopp hvor man får drømmevarsler (får se i drømme sin tilkommende brud eller brudgom) hvis man legger seg til å sove der jonsokkvelden ...
  • sopprotsopp

    substantiv sopp som inngår mutualistisk forbindelse med planterøtter (slik at det foregår en næringsutveksling mellom sopp og plante) jf. sopprot ...
  • karamellfarget

    adjektiv (lys) brun, som karamell ...
  • nattings

    substantiv joint røkt før man legger seg, om natten jf. mornings ...
  • snølast

    substantiv den belastning en (bygnings)konstruksjon e.l. utsettes når det legger seg snø på den jf. islast, vindlast ...
  • tomprat

    substantiv tomt, innholdsløst prat ...
  • kuldegrop

    substantiv lavtliggende område, senkning (i terreng, hvor kald luft legger seg, (utgravd) grop foran snøhule, telt (hvor kald luft skal synke ned og samle seg slik at det blir varm...
  • kuldehull

    substantiv hull, senkning i terreng hvor kald luft legger seg ...
  • pikejeger

    substantiv mann som stadig legger seg etter, forsøker å forføre piker jf. pikejakt og jeger ...
  • snehue

    substantiv topp av snø som legger seg oppå noe ...
  • bokkøl

    substantiv art maltrikt, mørkt øl med vel 6 volumprosent alkohol jf. bayerøl ...
  • jernskjegg

    substantiv jerngrått skjegg, rustrødt skjegg (med gråstenk) ...
  • islast

    substantiv den belastning en (bygnings)konstruksjon e.l. utsettes for når det legger seg is på den jf. snølast, vindlast ...
  • legespråk

    substantiv legers fagspråk ...
  • sideskill

    substantiv hårskill som går på langs på venstre eller høyre side i hodehåret jf. midtskill ...
  • beksot

    substantiv glasshardt eller seigt sotbelegg i pipe, som skyldes tjæreholdig røykgass etter ufullstendig forbrenning i ildstedet jf. sot ...
  • ovnsplate

    substantiv plate foran ilegget i en ovn, én av flere plater som en jernovn er sammensatt av ...
  • bakholdsjeger

    substantiv rovdyr som legger seg i bakhold når det jakter ...
  • pytt

    substantiv liten fordypning med vann jf. sølepytt, vannpytt ...
  • stupsliten

    adjektiv svært sliten jf. stuptrett, stupeferdig ...
  • kreme

    verb innsette med krem, tilsette kremfløte ...
  • konjugasjon

    substantiv bøyning av verb (i tall, person, tid, kjønn, modus), gruppe av verb som bøyes på samme måte jf. deklinasjon, kjønnet formering hos bakterier og...
  • skytterlinje

    substantiv formasjon av fotfolk som rykker (vekselvis og sprangvis) frem i åpen linje mens de gir ild, postering av skyttere som viltet drives mot, linje for elever som ønsker &ar...
  • billengde

    substantiv en bils lengde (brukt som omtrentlig lengdemål) jf. hestelengde ...
  • planking

    substantiv det at en person legger seg på magen i givaktstilling oppå et eller annet eller på et oppsiktsvekkende sted, lar seg fotografere og publiserer bildet på et net...
  • solstripe

    substantiv stripe av sol, glitrende, blendende stripe på sjøen på grunn av solen ...
  • kvinnejeger

    substantiv mann som stadig legger seg etter, forsøker å forføre kvinner jf. jeger ...
  • snømasse

    substantiv masse, stor mengde av snø ...
  • fjordis

    substantiv (forholdsvis tynn) jevn, regelmessig is som legger seg i en fjord til forskjell fra havis, skruis ...
  • bondekone

    substantiv en bondes kone ...
  • kveldsstell

    substantiv det å vaske, stelle seg før man legger seg, det å stelle i fjøset om kvelden ...
  • duske

    verb duskregne ...
  • folkehjelp

    substantiv hjelp av folk (særlig tjenestefolk), organisert (humanitær) hjelp til en befolkning ...
  • helbilde

    substantiv helfigurbilde, helt, fullstendig bilde eller portrett av en personlighet ...
  • røykstue

    substantiv bolighus uten skorstein, hvor røyken fra ildstedet legger seg under taket og slippes ut gjennom en ljore jf. ljorestue, årestue ...
  • vårfugl

    substantiv fugl som er aktiv især (tidlig) om våren, jf. sangfugl, trekkfugl ...
  • aftenbønn

    substantiv bønn man ber før man legger seg (til å sove) ...
  • glassmaleri

    substantiv maleri fremstilt ved at man setter sammen stykker av farget glass eller maler på klart glass ...
  • hovedvei

    substantiv viktigste, mest trafikkerte vei eller ferdselsrute, til forskjell fra sidevei, offentlig vei vedlikeholdt av fylke eller stat til forskjell fra bygdevei ...
  • issvull

    substantiv svull, oppsvellende isdannelse av vann som har frosset lagvis ...
  • ledebil

    substantiv bil som leder trafikk (av sikkerhetsgrunner) ved å kjøre foran en kolonne, en transport e.l. ...
  • dis

    substantiv lett uklarhet i luften (som skyldes støv eller fuktighet) jf. soldis, varmedis ...
  • langflat

    adjektiv utstrakt med (nesten) vannrett kropp ...
  • sengeteppe

    substantiv teppe til å legge over overdyne (overbredsel) i seng når den ikke brukes ...
  • sideben

    substantiv ribb-ben jf. side ...
  • vanndamp

    substantiv damp, vannstøv ...
  • fallskjermsilke

    substantiv silkestoff som brukes til fallskjermer ...
  • fotende

    substantiv ende av en seng, et leie e.l. hvor man har føttene, til forskjell fra hodegjerde, ende av en likkiste hvor den dødes føtter hviler ...
  • kny

    verb komme med et svakt utrop som uttrykk for smerte, uenighet, misnøye, protest ...
  • usøkt

    adjektiv som man ikke behøver å søke etter, men som naturlig legger seg til rette, som ikke virker søkt, tilgjort ...
  • karat

    substantiv vektenhet for edelstener og perler, 1 karat = 0,2 g, betegnelse for gull-legerings finhet, 24 karat = rent gull, kvalitet ...
  • nåde

    verb vise nåde, ...
  • naturverner

    substantiv person som arbeider for naturvern jf. miljøverner ...
  • prostrasjon

    substantiv stilling man inntar ved bønn, med pannen mot gulvet, sterk utmattelse ...
  • rutinert

    adjektiv som har rutine (og er bundet av den), som vitner om rutine ...
  • alvedans

    substantiv dans av alver, jf. huldredans, ring av tynt gress i eng eller gressmark, tenkt som merke etter alvenes dans, jf. heksering, lette tåkedotter som (især om kvelden og natt...
  • laken

    substantiv tillaget tøystykke, særlig til å dekke noe, tøystykke til å dekke madrass (eller til å ha over seg), jf. overlaken, underlaken, tisselaken, tus...
  • revkrok

    substantiv styrkeprøve som utføres ved at to legger seg andføttes på ryggen, hekter innerarmene i hverandre og spenner opp med indre ben og prøver å f&ari...
  • tran

    substantiv flytende fettstoff utvunnet især av fiskelever, brukt bl.a. som kosttilskudd jf. hvaltran, seltran, levertran, medisintran ...
  • overflatevann

    substantiv nedbør eller smeltevann som blir liggende på overflaten, som ikke renner ned i bakken, til forskjell fra grunnvann; jf. overvann, øverste vannlag i hav eller inns...
  • utfalle

    verb falle ut (fra sin plass, særlig som følge av sykdom, slag, støt e.l.), unnslippe (noen) fjærende, som har trukket seg (helt) ut ved fjære som heller, l...
  • tilje

    substantiv bord, planke i gulv eller vegg, gulv jf. gulvtilje, bordtilje, bord eller (sammenspikret) plate til å trå på i bunnen av mindre båttofte jf. tilfar ...
  • høygir

    substantiv girtrinn for høye hastigheter, hvor den drevne akselen roterer hurtig i forhold til drivakselen, jf. lavgir, reduksjonsgir, overgir, toppunkt, øverste nivå av ans...
  • kontrari

    adjektiv som er vendt mot en, hindrer, stanser en, som går en imot, legger seg på tvers ...
  • retriever

    substantiv apporterende fuglehund av især britisk opprinnelse ...
  • drøye

    verb gjøre drøy(ere), trekke ut, la trekke ut (fortsette å) oppholde seg ...
  • halvveis

    adverb på halvveien, halvt ...
  • vanne

    substantiv vann, vannstand, vann ...
  • bakover

    adverb med ryggen, bakenden først, i den retning man har ryggen ...
  • inversjon

    substantiv omvending, det normale fenomen i tysk og skandinavisk at subjekt og verbal (finitt verb) i hovedsetninger bytter plass når et annet ledd enn subjektet settes først i set...
  • lystre

    verb (ubetinget) rette seg etter en annen persons vilje, befaling, i sine bevegelser, sin gang følge den styrendes manøvreringrette seg etter intensjon, viljens påvirk...
  • oppå

    preposisjon og adverb på toppen av (noe), høyere opp enn utgangspunktet på toppen, ovenpå ...
  • bedra

    verb med vilje la (noen) få falske forestillinger, svikte sitt løfte til, være utro mot (kjæreste, ektefelle), gi falskt inntrykk volde (noen) økonomisk tap...
  • fruktbar

    adjektiv som gir rik grøde, som bærer rikt som har evne til å få avkom, som formerer seg (sterkt) fruktbringendeproduktiv, idérik ...
  • svette

    substantiv saltholdig, klar væske som utskilles fra svettekjertlene, jf. angstsvette, dødssvette, væske som blir skilt ut fra (og legger seg som dråper på) noe, ...
  • bikkje

    substantiv hund, ...
  • dekke

    substantiv noe som dekker, etasjeskiller, klede, slør e.l. som innhyller noe, hylster av gummi som omgir luftslangen på bil-, sykkelhjul e.l. jf. asfaltdekke, betongdekke, grusdekke...
  • boble

    substantiv (liten) gassmengde omsluttet av væske eller væskehinne, sterk, oppadstigende luftstrøm eller vind, hjemmebrentsats jf. såpeboble, noe som minner om en rund lu...
  • lugge

    verb rykke i (hode)hår, slåss rykke (ugress) opp av jorden, butte imotgå, forløpe tungt, med vanskeligheter, (plutselig) butte imot, henge igjen på grunn av...
  • kor

    substantiv gruppe personer som ledsager og kommenterer handlingen (med sang og dans), jf. talekor, forening, organisert gruppe av sangere, personer som synger samtidig, mengde, flokk (som snakk...
  • vid

    adjektiv som er (forholdsvis) bred fra den ene siden til den andre og derfor lett å komme inn i eller gjennom, som er så stor at det faller eller sitter (altfor) fritt og lø...
  • serie

    substantiv rekke, samling av ensartede enkeltledd som har felles hovedpreg, er viet samme sak, utgjør deler av en felles helhet (og følger etter hverandre i tid), rekke av verker (...
  • naken

    adjektiv som er uten klær, bar, ribbet for alt, all eiendom ubevokst, som er uten løv, blad(er), som er uten hår, pels, som er uten cellevegg, som er uten utstyr, pynt, dek...
  • spenne

    verb stramme, spile ut, strekke stramt, i rett linje (mellom to punkter), stramme seg stramme, trekke sammen (muskel, sene) ved bevegelse av kroppsdel, under kroppslig arbeid eller anstren...
  • horn

    substantiv fremspringende, hard utvekst på hodet hos visse pattedyr, især hovdyr, utvekst i pannen på vesen som tenkes å opptre halvt i menneskeskikkelse, halvt i dyreski...

Viser treff 1 til 109 av 109 totalt