Det Norske Akademis Ordbok

hermelin

hermelin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hermelinen, hermeliner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hermelinen
ubestemt form flertall
hermeliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ´rməlin], [hærməli:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelhøytysk hermilin, diminutiv av gammelhøytysk harmo 'røyskatt'
BETYDNING OG BRUK
litterært
SITATER
  • hermelinen sad under linderod
     (J.S. Welhaven Samlede Skrifter VII 189)
  • kvitrev og hermelin
     (Lars Hansen I sne og nordlys 154 1936)
  • det dyr som hun [dvs. den portretterte kvinnen] holder i sin hånd [er hverken] en vesel eller en mår, som ble ansett som særlig onde og usedelige dyr, men en hermelin, selve kyskhetens symbol
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 260 1949)
  • [jenta] var liten og rask som en hermelin
     (Terje Stigen Katedralen 94 1987)
(hvitt) vinterskinn (med svarte haletipper) av røyskatt, brukt som pelsverk
SITATER
  • den giktsyke holdt varmen, under tepper vekselvis av ull og hermelin
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 75 1985)
  • de kledde seg sikkert i purpur og silke og hermelin
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene 57 2004)
  • over ullkåpen hadde hun slengt en omfangsrik pelskrage av hermelin
     (Hilde Susan Jægtnes Anitra 255 2024)
liten kanin av engelsk rase med rund, kompakt kropp og butt neseparti
SITAT
  • Lisa Marie … og hennes tre hermeliner er i knallform. Om to uker er de klare for NM [i kaninhopping] i Bergen
     (Gjengangeren 11.02.2005/14)