Det Norske Akademis Ordbok

ljoske

ljoske 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ljosken, ljosker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ljosken
ubestemt form flertall
ljosker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jo`skə]Uttale-veiledning
VARIANTERljøske (skjult jøske, joske)
ETYMOLOGI
avledet av norrønt ljós; se lys; jf. lyske
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 lysning
; lysskjær
SITATER
  • mellem rulgardinet og vinduskarmen hadde en grøngul ljoske arbeidet sig frem
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 115 1919)
  • i jøske og blaat skin fra voksende nymaane lød graabeinshylene fra dalside til dalside
     (Johan Falkberget Naglerne 211 1921)
  • en dør blev aapnet, og litt ljøske faldt ut over snefonnerne
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 140 1925)
  • varmen flammet opp, jøska flakket over veggen
     (Ingeborg Refling Hagen Den nye læreren 133 1939)
  • ljosken av tidlig dag flammet nordfjella
     (Bjørn Rongen Toget over vidda 40 1956)
  • det fall såpass ljøske fra stjernehimmelen at de to dyra så hverandre nokså tydelig
     (Mikkjel Fønhus Skogsfolket i Bjønnemarka 37 1969)
  • det måtte være lyskasterne på grannegarden som slurpet all ljoske til seg og strålte ut dette stinne mørke
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)