lunasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lunasjonen, lunasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lunasjonen
ubestemt form flertall
lunasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lunaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin lunatio, (genitiv lunationis), avledet av luna 'måne'
BETYDNING OG BRUK