snork
substantiv
MODERAT BOKMÅLet / en; snorket / snorken, snork 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
snorket / snorken
ubestemt form flertall
snork
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snårk]
ETYMOLOGI
til snorke
BETYDNING OG BRUK
1
snorking
SITATER
-
[han] drog paa med svær snork som vanlig
-
de hadde hver sin snork under søvnen
1.1
enkelt snorkende lyd
SITATER
-
den døde [utsendte] en lang snork
-
han hørte ikke engang et snork
-
han sitter og dupper. Med hodet hengende på skjeve og en og annen snork
-
kongen satte i med et rasende snork
-
lyden av … mors rolige snork
-
han lå på rygg og ga fra seg støtvise snork(Herbjørg Wassmo Et glass melk takk 340 2006)
2
sjelden
prustende lyd (fra dyr)
SITAT
-
morske snork
3
brukt nærmest som interjeksjon for å uttrykke at
man synes noe er kjedelig, uinspirerende
SITAT
-
vi skal skrive stil med tittelen «En kul dag», og får ikke lov til å bruke laptopen, fordi vi skal øve oss på å skrive for hånd, snork(Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 146 2021)