Det Norske Akademis Ordbok

lydia

48 treff

  • lydier

    substantiv innbygger av landskapet Lydia i Lilleasia ...
  • lyditt

    substantiv silisiumrik bergart, tidligere brukt som prøvesten, proberstein for gull ...
  • barneung

    adjektiv ung som et barn ...
  • lydisk

    adjektiv som gjelder lydiere og Lydia i Lilleasia, lydisk skala, lydisk toneart ...
  • togreise

    substantiv reise med tog ...
  • mastetømmer

    substantiv tømmer til å lage mast av ...
  • flytteeske

    substantiv pappeske som egner seg til å ha ting i når man flytter ...
  • gutterøst

    substantiv røst karakteristisk for guttealderen ...
  • spoken word

    substantiv poesi beregnet på muntlig fremføring ...
  • sarder

    substantiv rød eller brun varietet av kalsedon ...
  • balldrakt

    substantiv drakt som en kvinne bærer på ball ...
  • tegneseriefigur

    substantiv figur, skikkelse i tegneserie ...
  • betennelsesdempende

    adjektiv som demper, reduserer betennelse ...
  • hovedemne

    substantiv viktigste, mest dominerende emne, jf. hovedtema, hovedmotiv jf. hovedtema ...
  • rødgrått

    adjektiv rød i øynene av gråt, jf. rødøyd, rødt, rødkantet av gråt ...
  • arbeidshabitt

    substantiv arbeidsantrekk jf. habitt ...
  • smule

    verb knuse, gni til smuler, falle i smuler, i små stykker ...
  • kaloribombe

    substantiv svært energirik og fetende (men lite næringsrik) mat jf. vitaminbombe ...
  • toppfigur

    substantiv figur, ornament i form av en figur på toppen av noe (f.eks. av en oppsats), ledende person ...
  • dukkespiller

    substantiv person som fører, styrer én eller flere dukker i et dukketeater ...
  • sybord

    substantiv bord til sysaker og sytøy, oftest med flere (små og større) rom dekket av bordplaten som lokk, bord til å ha symaskin på ...
  • sviker

    substantiv svikefull person jf. drottsviker ...
  • pupp

    substantiv kvinnebryst ...
  • glanset

    adjektiv med glinsende overflate, som er trykt på glanset papir, fremstilt som vellykket, flott jf. glans, glansbilde ...
  • ulegemlig

    adjektiv som ikke har eller er bundet til et legeme jf. usanselig, eterisk ...
  • beordre

    verb gi ordre til, innsende ordre på ...
  • julenisse

    substantiv nisse i form av en gammel mann med hvitt skjegg og rød drakt som tenkes å komme i julen og bringe gaver, figur som forestiller julenisse jf. julemann, person utkledd som ...
  • fortvilelse

    substantiv det å være fortvilet, villskap ...
  • underbunn

    substantiv dypeste, nederste bunn, grunn (i eller under noe), jf. undergrunn, dypere, underliggende forhold ...
  • begjærlig

    adjektiv som føler, viser sterk lyst (til) eller attrå (etter), ivrig, preget av seksuell lyst ...
  • tobakk

    substantiv nikotinholdig nytelsesmiddel fremstilt av blader av tobakksplanten og tilberedt slik at de kan røykes eller brukes som skrå eller snus, røyk av tobakk (især ...
  • stagge

    verb stanse, (prøve å) stanse, holde tilbake eller dempe (gråt, uro eller (utslag av) annen sterk sinnsbevegelse) legge en demper på (person som er altfor ivrig el...
  • kramme

    verb trykke, stappe, presse (ned i), trykke, knuge med fingrene, hendene trekke, rote (i) med fingrene ...
  • favn

    substantiv (grep som dannes i) rom mellom brystet og mer eller mindre utstrakte armer, noe som omslutter, mottar som en favn, (gammelt) lengdemål, i nyere tid for nokså korte avsta...
  • kvesse

    verb gjøre (skjærende, spiss eller kantete gjenstand) kvass(ere), spiss(ere), skarp(ere), jf. bryne, skjerpe, slipe, bli (mer) intens, bitende gjøre mer årv&arin...
  • banne

    verb forby, forbanne, bruke eder ...
  • skubbe

    verb skyve, gnu ...
  • virre

    verb gjøre flere bevegelser frem og tilbake (med kroppen), bevege (kroppsdel) hurtig fra side til side fare, bevege seg i dreiende, virvlende flukt eller bevegelse, være i (s...
  • aller

    adverb det aller helligste, det aller beste, de aller fleste, aller helvetes, aller høystsamme, aller kristeligst, aller nådigst, aller underdanigst, aller ærbødig...
  • koble

    verb binde sammen (hunder) i kobbel, feste (to eller flere ting til hverandre) (ved hjelp av ledd, lenke, (elektrisk) ledning e.l.), forbinde, finne sammenheng (mellom to eller flere fe...
  • klaske

    verb gi fra seg, frembringe en kort, smellende eller plaskende lyd, fare, støte, falle (mot noe (flatt)) med en kort, smellende eller plaskende lyd slå (ofte noe bløtt ...
  • stoppe

    verb gjøre en stans, et opphold, gjøre stans og bli værende en stund, la være å fortsette (med noe), slutte å være i gang eller i utvikling, f...
  • maske

    substantiv løst dekke som er bestemt til helt eller delvis å skjule et menneskeansikt, dekke av voks, lær, papp, plast e.l. og tegnet og malt som stilisert ansiktsuttrykk elle...
  • absolutt

    adjektiv som er uten innskrenkning eller forbehold, til forskjell fra relativ, fullstendig ødeleggende, uten (vanlig) utfylling, især uten objekt, avgjortuten unntak, aldeles ...
  • lukke

    verb ha igjen, holde igjen, stenge (for inntrykk, kommunikasjon) stenge, legge ned, avvikle (en virksomhet), brette, folde sammen (slik at innholdet ikke lenger ligger åpent), folde...
  • hva

    pronomen i indirekte spørresetning, hvilket, (det) som, ...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...

Viser treff 1 til 48 av 48 totalt