Det Norske Akademis Ordbok

måkene

36 treff

  • himmelseiler

    substantiv fugl i seilende flukt over himmelen ...
  • ikaros

    substantiv vesen, fugl e.l. som minner om Ikaros ...
  • pølsebrød

    substantiv lite, mykt bakverk til å splitte på langs og legge varm pølse i ...
  • havslig

    adjektiv som er ved havet eller karakteristisk for havet ...
  • ildkule

    substantiv brennende, lysende kule, svært lyssterk meteor som ofte etterlater en gasstripe på himmelen ...
  • gakk

    interjeksjon ...
  • stupbombe

    verb bombe fra bombefly som stuper mot målet fra stor høyde, slipper bombene og stiger raskt igjen ...
  • badedyr

    substantiv oppblåsbar dyrefigur i plast til å flyte på og leke med under bading, dyrefigur av plast som barn leker med i badekaret jf. badeand ...
  • havgudinne

    substantiv gudinne som ifølge religion, mytologi hersker over havet eller holder til i havet jf. havgud ...
  • teleskopstang

    substantiv sammenskyvbar stang som trekkes ut ved bruk ...
  • gjell

    adjektiv skingrende ...
  • vårglad

    adjektiv som er glad i, elsker våren jf. sommerglad ...
  • måke

    substantiv fugl i måkefamilien ...
  • slo

    substantiv avfall av fisk som ikke blir brukt til mat jf. fiskeslo, sildeslo ...
  • luftstrøm

    substantiv luftmasse i bevegelse ...
  • plask

    substantiv plaskende lyd ...
  • stuka

    substantiv styrtbombefly, brennevin ...
  • værsyk

    adjektiv syk, uvel eller i dårlig humør på grunn av værets art (særlig av dårlig vær) ...
  • dessforuten

    adverb ut over dette, forresten ...
  • trinnvis

    adverb og adjektiv med ett trinn, skritt om gangen, som skjer rykkvis jf. trinn for trinn ...
  • senit

    substantiv himmelpunkt loddrett over det sted hvor man befinner seg, til forskjell fra nadir, høydepunkt, kulminasjonspunkt i utvikling, berømmelse e.l. ...
  • skråle

    verb snakke, rope høyt og skingrende, jf. skravle, uttrykke seg på en høyrøstet, bråkete, voldsom måte (i tale eller skrift) ...
  • ubevegelig

    adjektiv som ikke kan beveges, jf. fast, som ikke viser den minste bevegelse, stiv, treg (i bevegelsen), upåvirkelig ...
  • sirkle

    verb bevege seg i sirkel, krets ...
  • snappe

    verb bite, nappe (etter) med rask, plutselig åpning av munnen, gripe raskt og plutselig, si noe, svare på en rask, frekk måte ...
  • dragsug

    substantiv (stor) bølges tilbakegående, sugende bevegelse etter at den har slått mot strand, båe, skjær e.l., sug i sjøen idet et skip synker, sug som ska...
  • sjel

    substantiv åndelig kraft i et menneske (som gjør at det kan tenke, føle og ville), det som det levende har til forskjell fra det som er dødt, drivende kraft (i noe), d...
  • papir

    substantiv tynt flak som fremstilles (ved valsing) av en grøtete masse av sammenfiltrede plantefibere, blad, ark til å skrive, tegne eller trykke på, jf. sammensetninger som ...
  • stupe

    verb stupe oppfalle, synke bratt, falle (brått, plutselig) med hodet først, falle utmattet, besvimt eller død til jorden, bli drept (i krig) styrte seg, kaste seg ned...
  • skrike

    verb utstøte uartikulert(e), høy(e), skingrende, hvinende lyd(er) (særlig under redsel eller smerte), utstøte høy(e), gjennomtrengende lyd(er), lyde sking...
  • gli

    verb bevege seg jevnt og lett (friksjonsløst, lydløst), forløpe uten vanskeligheter, utvikle seg umerkelig miste støttepunktet, fotfestet (på grunn av gla...
  • stille

    adjektiv som ikke er i bevegelse, rolig, som (tilsynelatende) ikke går fremover som ikke lager (mye) lyd, uro, taus, som beveger seg (nesten) uten lyd, lydløst, som foregår ...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...
  • fra

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) fra og til, ikke gjøre noe fra eller til, si fra, falle fra, sparke fra, langt frasiden ...
  • ring

    substantiv smalt (sirkelformet) bånd (især av metall) brukt som smykke, symbol eller verdighetstegn, oftest båret rundt finger, arm, ankel, hals eller i øre, fingerring,...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...

Viser treff 1 til 36 av 36 totalt