maktutøver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd utøver
BETYDNING OG BRUK
person som utøver (politisk) makt (også gjennom uformelle
kanaler)
| jf. maktutøvelse, makthaver
SITAT
-
gjennom store deler av 1600-tallet var [Det osmanske rikets] virkelige maktutøvere sultanens mødre