manipel
substantiv
BØYNINGen; manipelen, manipler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manipelen
ubestemt form flertall
manipler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mani´p:(ə)l]
ETYMOLOGI
via fransk maniple, manipule, fra latin manipulus, grunnbetydning 'håndfull'; til manus 'hånd' og plenus 'full'; jf. plenum; jf. også manipulere
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre romerske forhold
avdeling av en legion, bestående av to centurier
SITATER
-
synet av dette nye kampvåpen og Hannibals elefanter knuste bokstavelig talt de romerske manipler med dette sjokkangrep(Stavangeren 11.10.1941/6)
-
en kohort bestod av opp mot 600 mann. Tre manipler var en kohort. Én manipel var én kohort(Varden 30.05.2020/2)| jf. kohort
2
kirkevesen, om eldre katolske forhold
liten stola, bredt bånd
båret over venstre håndledd av noen geistlige
SITATER
-
brikkevevteknikken var så almindelig her [dvs. i England] at vi sikkert kan slutte at den også hos oss har funnet anvendelse til stolaer, manipler o.a.| jf. brikkevev
-
[helgenen] fremstilles … som prest med bok og manippel(katolsk.no 24.03.2016)