manuduktør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; manuduktøren, manuduktører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manuduktøren
ubestemt form flertall
manuduktører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[manuduktø:´r]
ETYMOLOGI
jf. manuduksjon og
suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
utdanning
person som gir privat veiledning i universitetsfag
EKSEMPEL
-
en manuduktør i jus
SITATER
-
«rige Heggelund»… havde begyndt at læse med ikke mindre end to manuduktører
-
jeg var bare noen-og-tredve da jeg møtte Alf Nordhus i retten for første gang. Tidligere hadde jeg bare støtt på ham som manuduktør mens jeg studerte