marrube
substantiv
BØYNINGen; marruben, marruber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marruben
ubestemt form flertall
marruber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maru:´bə]
ETYMOLOGI
omdannelse av latin marrubium, vitenskapelig navn på planten; jf. engelsk marrube
BETYDNING OG BRUK