martna
substantiv
BØYNINGen; martnaen, martnaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
martnaen
ubestemt form flertall
martnaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`rtna]
ETYMOLOGI
av norrønt marknaðr, markaðr, fra latin mercatus 'handel, marked'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
hele martnaen gikk overstyr
-
han mintes hestehandleren fra en martna sør i Namdalen
-
jf.[han skal] kanske sælge det paa marknan