Det Norske Akademis Ordbok

matrikulere

matrikulere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmatrikulerte, matrikulert, matrikulering
preteritum
matrikulerte
perfektum partisipp
matrikulert
verbalsubstantiv
matrikulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[matrikule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av matrikkel; jf. fransk matriculer, italiensk matricolare
BETYDNING OG BRUK
særlig brukt adjektivisk
 innføre i matrikkel, dvs. offentlig register over fast eiendom i et land (tidligere over faste jordeiendommer)
; tildele (en eiendom) matrikkelnummer
 | jf. utmatrikulere; jf. også immatrikulere og eksmatrikulere
EKSEMPEL
  • matrikulerte gårder
SITATER
  • i 1723 var Heggelia matrikulert som rydningsplass i Aker
     (Oslo-marka I 184 1952)
  • utenom noen få anlagte byer var i prinsippet all annen grunn matrikulert jord, som var taksert etter landverdi
     (Finn-Einar Eliassen Norsk småbyføydalisme? 53 1999)