Det Norske Akademis Ordbok

mattere

mattere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmatterte, mattert, mattering
preteritum
matterte
perfektum partisipp
mattert
verbalsubstantiv
mattering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mate:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av matt; jf. tysk mattieren
BETYDNING OG BRUK
gjøre (en blank overflate særlig av metall eller glass) mer eller mindre matt ved etsing, sliping e.l.
SITAT
  • entréene med de matterte ruter
     (Johan Borgen Lillelord 41 1955)