meie
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; meien, meier 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
meien
ubestemt form flertall
meier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæi`ə]
VARIANTmei
ETYMOLOGI
trolig nydannelse av norrønt meiðar (flertall), formen mei direkte
av norrønt meiðr 'tre på rot, stokk, stang, sledemeie'
BETYDNING OG BRUK
1
skinne med glideflate, oppoverbøyde i den ene enden, på
kjelke, slede e.l.
SITATER
-
der var mangt et godt vørkje i den lund baade til skjæker og mejer(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,6 30)
-
[hun] veltet med rattkjelken og fikk hånden under meien
-
nå er vi blitt oppholdt på Gardermoen, den ene meien er brukket og jeg håper vi kommer oss til Eidsvoll(Niels Fredrik Dahl Herre 162 2009)
UTTRYKK
stå på meiene
under kjøring
-
[de] stod på hvær sin mej bak på doktorens slæde
-
far sto hele veien og skoggerlo på meien| i «Haren på aketur»
-
kokkene sto på meiene og rørte i kjelene
kjøre på meiene
1
kjøre på så dårlig sledeføre at meiene skurer nedpå fast
mark
2
overført
tære på sine siste ressurser
1.1
enhver av to tilsvarende krumme skinner på vugge, gyngestol,
gyngehest o.l.
SITAT
-
en forhenværende gyngehest, der havde mistet sine meier
2
dialektalt
spor (som etter en meie)
SITAT
-
skøisejernene skjærer … meier i stålisen