Det Norske Akademis Ordbok

metafysikk

metafysikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; metafysikken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
metafysikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[metafysi´k:], [me:´tafysik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk meta ta physika '(det som følger) etter fysikken'; jf. meta- og fysikk
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 læren om virkelighet, væren og eksistens (utover det som er sansbart)
SITATER
  • [Holberg ble] efter hinanden professor i metafysik, i veltalenheden og i historien
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 414)
  • for å få tak i hva stoikerne mente med «naturen», må vi se på deres naturfilosofi og metafysikk
     (Eiliv Skard Filosofien i oldtiden 126 1951)
  • [Auguste] Comtes positivisme, som avviste all metafysikk
     (Edvard og Harald Beyer Norsk litteraturhistorie 171 1970)
     | jf. positivisme
  • helst ønsker [forfatteren Bjørneboe] å befinne seg i et skjæringspunkt mellom metafysikk og materialisme
     (Tore Rem Født til frihet 77 2010)
2 
sjelden, nedsettende
 virkelighetsfjern, kvasi-filosofisk spekulasjon