Det Norske Akademis Ordbok

metodiker

metodiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; metodikeren, metodikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
metodikeren
ubestemt form flertall
metodikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[meto:´dikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av metode med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
person som i sitt arbeid går metodisk, planmessig til verks
; person som anvender metoder, systematiske fremgangsmåter
SITATER
  • psykologi og teknikk er hans to kjepphester, han er metodiker av rang
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 179 1935)
  • var gjerningsmannen en følelseskald metodiker eller et villdyr?
     (Knut Faldbakken Ormens år 63 1993)
  • han tok fram metodikeren i seg og snevret inn sannsynlige årstall for når veven kunne ha forsvunnet
     (Lars Mytting Hekneveven 32 2020)
  • han var en glimrende metodiker før noe var kjent som samfunnsvitenskapelig metode
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 364 2024)