person
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; personen, personer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
personen
ubestemt form flertall
personer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærso:´n]
ETYMOLOGI
av norrønt persóna, fra latin persona 'ansiktsmaske (brukt av skuespiller); rolle i skuespill; rolle i livet,
personlighet; (konkret) person'; samme ord som persona
BETYDNING OG BRUK
1
(fiktiv) figur, skikkelse (i drama eller annet dikterisk
verk)
| jf. hovedperson, biperson
SITATER
-
personene [i stykket har] sprunget ut av min hjerne og mitt hjerte
-
[Rellings] funksjon [i «Vildanden»] var å forkynne elementære og usminkede sannheter om de øvrige personene i stykket
-
stykket er skrevet av Mester Henrik Ibsen, som nøye utregner sine personer og scener og intet overlater til tilfeldighetene
2
nå sjelden
et menneskes ytre fremtoning
EKSEMPEL
-
være lite omhyggelig om sin person| være lite nøye med hvordan man fremstår, ser ut
SITATER
-
[målet for hans ærgjerrighet var] at vise sin smukke udprægede person paa kommandobrettet som chef
-
han havde jo et væsen, førte en person| gjorde en god figur, førte seg med anstand
-
[han så] godt ut av person
UTTRYKK
i egen person
ved eget fremmøte (og ikke ved stedfortreder e.l.)
; selv
-
[jeg] måtte indfinde mig i byen i egen person
-
uglen i egen høje person vil tude som bare pokker
-
kontorsøster kommer i egen person fra sitt avlukke og spør om hun kan hjelpe(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
i person
foreldet
personifisert
-
Bovio er redeligheten og uegennytten, i person
min (sin/hans/hennes/noens) person
litterært
jeg (seg, han, hun, noen)
-
stikke sin egen person frem
-
[hun] syntes at blive tvivlraadig i sine meninger om min person
-
han stod og overvejed en liden stund, anskued min person
-
hun fik en silhuet af ham og en beskrivelse af hans person
-
den fortryllelse som utgikk fra majestetens person
-
jeg forstår ikke hans halvt faderlige halvt kameratslige interesse for min person
3
menneske
; individ
| jf. privatperson, øvrighetsperson
EKSEMPLER
-
et bord til tolv personer
-
private personer
-
mistenkelige personer
-
det er viktig å skille sak og person
SITATER
-
en offentlig person
-
i min tale var det principer, jeg angreb, ikke personer
-
Monsen er en udannet person
-
jeg er ikke så godslig som en viss person
-
saken mot den person … som stengte Orkla elv med en trosse(Nidaros 1931/173/5/3)
-
denne person, dette individ hindret ham i at sludre og spase med damen
-
[ikke la folk få vite] hvad O. M. Olsen i virkeligheten er for en person
-
leiligheten var mer enn romslig nok for én person
-
han gikk her som en person hvis tid var ute, en håpløs, gammeldags lærer
-
mappen over ettersøkte personer
-
noen uker senere sikter politiet to personer, en 24-åring og en 26-åring, for ranet(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
UTTRYKK
en historisk person
en person som har levd (og som dermed ikke er fiktiv)
-
Halvdan Svarte er nevnt i så mange av de eldste kildene at han må ha vært en historisk person som levde i Norge på 800-tallet
for min person
foreldet
for mitt vedkommende, for min del
juridisk person
se juridisk
uten persons anseelse
se anseelse
3.1
sjelden
SITAT
-
Elias Rukla kjente Johan Corneliussens overdådige person
4
grammatikk
grammatisk kategori som angir at utsagnet gjelder den
eller dem som taler (1. person), den eller dem som tiltales (2. person),
eller den eller dem som omtales (3. person)
EKSEMPLER
-
i norrønt ble verbene bøyd i tall og person
-
i norrønt er «kǫllum» første person flertall presens indikativ av «kalla»
SITAT
-
i tillegg til å bli bøyd i tid, ble [de gammelengelske] verbene også bøyd i person og tall(Kristin Bech Fra englisc til English 41 2016)