Det Norske Akademis Ordbok

mongolia

19 treff

  • ger

    substantiv telt brukt tradisjonelt av nomader i Mongolia jf. jurt ...
  • mongolbergknapp

    substantiv sibirbergknapp ...
  • mongol

    substantiv person som tilhører en folkegruppe i Sentral-Asia, hovedsakelig i republikken Mongolia og den kinesiske autonome region Indre Mongolia, person som har et mongolsk språk ...
  • kulan

    substantiv rødgult halvesel med tilhold på stepper i Asia, især i Mongolia vitenskapelig navn Equus hemionus kulan ...
  • burjatisk

    substantiv mongolsk språk som brukes i Russland, Mongolia og Kina ...
  • neoliberalisme

    substantiv nyliberalisme ...
  • mongolspringfrø

    substantiv ettårig plante i springfrøfamilien med saftig stengel, skarpt tannete blad og blekgule blomster vitenskapelig navn Impatiens parviflora ...
  • steppeørn

    substantiv brun fugl i haukefamilien som hekker på stepper fra Romania til Mongolia vitenskapelig navn Aquila nipalensis ...
  • steppefolk

    substantiv folk, folkegruppe som bor i et steppeland ...
  • ekspresstog

    substantiv hurtigste slags rutetog (med høy hastighet og få og korte stasjonsopphold) ...
  • mongolsk

    adjektiv som gjelder Mongolia og mongoler, som ligner mongoler mht. ansiktstrekk ...
  • russifisere

    verb gjøre russisk ...
  • lamaisme

    substantiv en form for buddhisme i Tibet og Mongolia, med sterkt utviklet dyrkelse av ånder og djevler og med et gjennomført religiøst og verdslig hierarki, med tallrike munk...
  • mesterkokk

    substantiv fremragende kokk, kokk som har vunnet et mesterskap i kokkekunst ...
  • sporbredde

    substantiv bredde, avstand mellom to skinner i jernbanespor eller trikkespor ...
  • steppe

    substantiv flatt, trebart, regnfattig område, landskap med busk- eller gressvegetasjon jf. slette, pampas, prærie ...
  • uigurisk

    adjektiv som stammer fra eller gjelder uigurer og deres språk og kultur ...
  • tyrker

    substantiv person fra Tyrkia, person som tilhører én av en rekke folkegrupper som historisk og språklig er forbundet med et nomadisk folk som på 500-tallet hersket ove...
  • nomade

    substantiv person i en folkegruppe uten fast oppholdssted, som flytter omkring (f.eks. med kvegflokken for å skaffe beite eller for å jakte eller sanke mat), jf. flytter, omflakkend...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt