Det Norske Akademis Ordbok

morass

morass 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; morasset, morasser
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
morasset
ubestemt form flertall
morasser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mora´s:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk moras, muligens via gammelfransk, fra middelalderlatin mariscum, dannet til et germansk ord for 'hav'; jf. marbakke
BETYDNING OG BRUK
litterært
 sump
; myrlende
SITATER
  • overført
     
    det morads af fordærvelse, som nu sluger den store almeenklasses børn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 95)
  • da jeg kom ud paa vidden, var han allerede forsvundet bag det nærmeste morads
     (Stein Riverton Jernvognen 11 1909)
  • over Volhyniens flate morads er veiene ikke at finde
     (Arnulf Øverland Brød og vin 141 1924)
  • overført
     
    trukket ned i et morass av overtro og uforklarlige hendelser
     (Stein Ståle Åndemasken 224 1943)
  • trøsten er at det ifølge Kirilenko er meldt i Radio Moskva at det skal være skikkelig grisevær i Russland, og at tyskerne kjører seg fast i morasset der borte
     (Jon Michelet Gullgutten 355 2014)