Det Norske Akademis Ordbok

motivere

motivere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmotiverte, motivert, motivering
preteritum
motiverte
perfektum partisipp
motivert
verbalsubstantiv
motivering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[motive:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk motiver, tysk motivieren; avledet av motiv; se også motivert
BETYDNING OG BRUK
1 
begrunne
KONSTRUKSJON
  • noe motiverer noe
  • noen motiverer noe (med noe)
SITATER
  • motivere sin stemmegivning
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 246)
  • disse jargon-skapende instituttene spesielt innen sociologien («motivering», «tilbud» etc.)
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 258)
  • påstander om «undere» og «mirakler» har opp gjennom historien vært brukt … til å motivere undertrykkende og inhumane handlinger
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
  • jeg hadde tenkt på at den unge morderen kunne være sinnsforvirret, men ikke på at drapet på en eller annen måte kunne være politisk motivert
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
1.1 
gjøre sannsynlig
; forklare
 | jf. umotivert
KONSTRUKSJON
  • noen motiverer noe
EKSEMPEL
  • det har ikke lyktes forfatteren å motivere heltens plutselige omvendelse
2 
gjøre innstilt på
; få til å ønske, like
; stimulere
KONSTRUKSJON
  • noen motiverer noen/seg (til noe / for noe)
EKSEMPEL
  • motivere ungdommene til å ta høyere utdanning
SITATER
  • først måtte han avruses og avvennes rent fysisk, og deretter måtte han motiveres for en rusfri tilværelse
     (Elin Brodin Maskedans 69 1987)
  • motivere seg til å kjempe til siste slutt
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
  • forskerne … ble motivert til å tørke støvet av gamle notater og engasjere seg mer i undervisningen
     (Altaposten 27.03.2013)