Det Norske Akademis Ordbok

motorikk

motorikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[motori´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Motorik; se motor og suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
1 
læren om bevegelser
2 
(fellesbetegnelse for alle kroppens) bevegelsesfunksjoner
 | jf. finmotorikk, grovmotorikk
SITATER
  • lemmenes, særlig håndens grove og fine motorikk
     (Stavanger Aftenblad 1971/213/2/5)
  • han lider av angstnevroser som gjør at han har dårlig motorikk
     (Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen Edderkoppen 31 1989)
  • når han forlot mikrofonen og lot rytmene ta hånd om motorikken, virket han besatt av lavere makter
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 68 1998)
  • utvikling av språk, matematikk, motorikk og sosial fungering i barnehagealder
     (Stavanger Aftenblad 05.10.2012/del 2/2)
  • [hun var] en anelse raskere på foten nå, mer bestemt i motorikken
     (Johan Harstad Under brosteinen, stranden! 451 2024)