Det Norske Akademis Ordbok

"motsette seg"

16 treff

  • motsette

    verb motstille, jf. motsatt, sette seg imotstille seg i veien ...
  • motsetsig

    adjektiv som ikke vil føye seg ...
  • hamartia

    substantiv feilgrep hos helt i gresk tragedie, som fører til heltens fall, synd jf. hamartiologi ...
  • impetus

    substantiv (indre) drivkraft, kraft som driver legemer frem og opprettholder bevegelse jf. treghet, bevegelsesmengde og akselerasjon ...
  • kontre

    verb gjennomføre et hurtig, direkte motangrep ...
  • sirkelargumentasjon

    substantiv argumentasjon som (i siste instans) bygger på det som det argumenteres for jf. sirkeldefinisjon, sirkelbevis ...
  • sovevoldtekt

    substantiv voldtekt av sovende person til forskjell fra overfallsvoldtekt ...
  • flertallsvedtak

    substantiv vedtak som et flertall i en forsamling står bak ...
  • opplåning

    substantiv det å ta opp lån ...
  • treghet

    substantiv det å være treg, det å være treg, det å være treg ...
  • servitutt

    substantiv heftelse på en fast eiendom som består i at innehaveren av en annen eiendom har rett til å utøve en viss bruksrett over den (positiv servitutt) eller til &ari...
  • stritte

    verb stå stivt ut eller opp ...
  • motstand

    substantiv det å sette seg til motverge (mot), søke å hindre, hemme, motkraft overfor annen kraft, jf. friksjon, luftmotstand, væskemotstand, resistor ...
  • ond

    adjektiv vanskelig (å gjøre, få, oppnå), motsatt god, dårlig, som smerter (fysisk eller psykisk), smerte(r) som er forbundet med, innebærer, medfø...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt