motstanders

motstøt

substantiv støt utført for å avverge en motstanders angrepsstøt (så raskt at støtene faller samtidig) jf. motslag ...

nervekrig

substantiv nedbryting av en motstanders kampånd, moral gjennom (lengre tids) psykologisk motarbeiding, bekjempelse ...

lagdel

substantiv gruppe av spillere som spiller nær hverandre på banen og har samme type oppgave, særlig forsvar, midtbane eller angrep ...

redoble

verb doble (en motstanders dobling) (slik at verdien av trekkene blir ytterligere doblet) ...

tommelkrig

substantiv lek med egen og en motstanders ene hånd, hvor man etter å ha fremsagt et fast rim til en bestemt håndtrykksbevegelse forsøker å holde motstanderens tomm...

uppercut

substantiv slag med bøyd arm nedenfra og oppover mot hake eller mellomgulv, raskt, kraftig (og farlig) neveslag nedenfra mot motstanders hake eller kjeveparti ...

sparring

substantiv det å sparre, det å sparre, dvs. føre ordkamp, diskutere med noen (som trening før en viktig debatt), innledende kamp, fekting foretatt for å kunne v...

mottrekk

substantiv trekk som skal avverge virkningen av et (farlig) trekk av en motspiller, handling, intrige e.l. som skal avverge eller forpurre en motstanders angrep eller angrepsplan ...

strupetak

substantiv (fast) tak, grep i en motstanders strupe ...

gafle

verb ta, gripe, føre med gaffel, fange opp, spidde ved hjelp av en fork dele seg i to, legge opp eller gjennomføre et løp slik at de enkelte løperne ikke tar p...

redusere

verb innskrenke, tillegge mindre verdi, betydning, få til å minske i volum ved koking, svekke (vokal) så den mister sitt opprinnelige klangpreg, forminske motstanders for...