Det Norske Akademis Ordbok

munnhulen

27 treff

  • munntak

    substantiv tak i munnhulen ...
  • ganebue

    substantiv en(hver) av to bueformede slimhinnefolder på grensen mellom munnhulen og svelget ...
  • tannfistel

    substantiv kanal som oppstår når en tannbyll tømmer seg ut i munnhulen eller gjennom huden ...
  • munnhule

    substantiv hulrom mellom lepper og svelg jf. munn ...
  • halsklang

    substantiv stemmeklang (i tale eller sang) som fremkommer når tonen ansettes langt bak i munnhulen jf. hals ...
  • kinnpose

    substantiv utbuktning av munnhulen hos forskjellige pattedyr, f.eks. visse aper ...
  • spyttsuger

    substantiv bøyd rør som suger opp spytt som samler seg i munnhulen hos pasienten under behandling ...
  • soppinfeksjon

    substantiv infeksjon forårsaket av sopp jf. fotsopp, neglesopp, skrittsopp ...
  • raspetunge

    substantiv båndformet organ med spisse tenner i munnhulen hos bløtdyr (unntatt muslinger) ...
  • tannsten

    substantiv avleiring av uoppløselige salter på tennene ...
  • munntørrhet

    substantiv tilstand med for liten utskillelse av spytt fra spyttkjertlene i munnhulen, f.eks. som følge av en kronisk betennelse, svulster eller etter bestråling ...
  • munnruger

    substantiv fellesbetegnelse for fisker som bærer befruktede egg i munnhulen til de klekkes ...
  • rødvin

    substantiv rød svakvin fremstilt ved gjæring av saften av blå druer sammen med (stilker) skall og kjerner, porsjon (flaske, glass e.l.) rødvin ...
  • dødsmerket

    adjektiv merket av døden ...
  • bedøvelse

    substantiv det å bedøve(s) (gjøre eller bli følelsesløs, bevisstløs, eller sløve(s), lamme(s)), det å være bedøvet ...
  • umami

    substantiv smak som er typisk for proteinrik mat, ansett som den femte smaken ved siden av søtt, salt, surt og bittert ...
  • vokal

    substantiv språklyd som dannes når luftstrømmen fra lungene får slippe uhindret ut gjennom munnen, i regelen med stemmeklang til forskjell fra konsonant ...
  • drøvel

    substantiv muskeltapp som henger ned fra ganeseilet lengst bak i munnhulen ...
  • demonstrativ

    adjektiv påpekende, som gir tydelig (provoserende) uttrykk for en oppfatning, holdning e.l. ...
  • spytt

    substantiv slimete, enzymholdig væske som utsondres fra spyttkjertlene i munnhulen, det å spytte en enkelt gang sekret som minner om spytt jf. bukspytt, oppspytt ...
  • kjeve

    substantiv del av ansiktet som omslutter munnhulen (og gir tannfeste), munndel hos insekt og andre leddyr med bitemunn jf. kjake, overkjeve, underkjeve, flatt stykke på redskap til å...
  • oral

    adjektiv som har med munnen (og munnhulen) å gjøre, som inntas i, gjennom munnen, som utføres med munnen muntlig ...
  • gane

    substantiv skillevegg mellom munnen og nesehulen, gane som sete for smaken, munn, kronsvelg ...
  • svelg

    substantiv bakerste innsnevrede del av munnhulen hvor mat og drikke med en muskelbevegelse blir presset over i spiserøret, del av tarmkanalen mellom munnhule og spiserør, vidå...
  • svelge

    verb presse (særlig mat, drikke) fra munnhulen ned i spiserøret ved hjelp av muskelbevegelse i svelget, ufrivillig (komme til å) sluke, oppsluke, tvinge tilbake, undertr...
  • redusere

    verb innskrenke, tillegge mindre verdi, betydning, få til å minske i volum ved koking, svekke (vokal) så den mister sitt opprinnelige klangpreg, forminske motstanders for...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt