Det Norske Akademis Ordbok

musikalske

100 treff

  • musikalsk

    adjektiv som gjelder, består av, rommer musikk, som har medfødte anlegg for, sans for, øre for musikk ...
  • jazzorkester

    substantiv orkester (av blåsere og slagverk) som spiller jazz jf. storband ...
  • musikkpsykologi

    substantiv studiet av menneskets musikalske opplevelse og adferd med psykologiske metoder ...
  • bælvakker

    adjektiv svært vakker ...
  • formskjønn

    adjektiv som har en skjønn form ...
  • popmusikalsk

    adjektiv som gjelder popmusikk ...
  • energiløs

    adjektiv som er uten energi ...
  • julebrev

    substantiv brev med julehilsen ...
  • komposisjonslære

    substantiv lære(n) om å komponere, om å gi musikalske tanker kunstnerisk form ...
  • akademistisk

    adjektiv preget av akademisme, retning, oppfatning i kunst som holder strengt på kravene til (akademisk) tradisjon og fullendt form ...
  • konservatorium

    substantiv lærested for høyere utdannelse i musikk ...
  • vekstkraft

    substantiv vekstevne ...
  • tønsbergenser

    substantiv person som bor i og/eller er fra Tønsberg i Vestfold ...
  • urdrift

    substantiv primitiv, opprinnelig drift eller begjær ...
  • lyceum

    substantiv (allmennfaglig) videregående skole (eller annen utdanningsinstitusjon) ...
  • virkeår

    substantiv år da noe(n) er i virksomhet, i funksjon, i gang jf. arbeidsår ...
  • diktertalent

    substantiv person med talent for diktning ...
  • gjennomgangsstadium

    substantiv stadium hvor noe er i ferd med å endre tilstand ...
  • kammerensemble

    substantiv lite kammerorkester eller kammerkor ...
  • prologisere

    verb skrive prolog (til et verk) ...
  • bladskriveri

    substantiv (dårlig) avis-, innlegg-, artikkelskriving e.l. jf. blad og skriveri ...
  • riffete

    adjektiv som inneholder riff ...
  • formallogikk

    substantiv den delen av logikken som undersøker en argumentasjons gyldighet gjennom dens struktur, f.eks. forholdet mellom premisser og konklusjon ...
  • filippika

    substantiv straffetale ...
  • henspille

    verb henspille på ...
  • avvinne

    verb (med strev) tvinge frem av, jf. vinne, avlokke ...
  • kunsthåndverk

    substantiv håndverksmessig fremstilling av kunstnerisk utformede (bruks)gjenstander, jf. kunstindustri, kunstnerisk utformede gjenstander som er håndverksmessig fremstilt ...
  • fuge

    substantiv komposisjonsprinsipp hvor temaet innføres i én og én stemme i forskjellig høyde og bearbeides selvstendig, komposisjon som er utformet etter prinsippet fu...
  • ha-stemt

    adjektiv høyttravende ...
  • meningsbærende

    adjektiv som er bærer av, uttrykk for en mening, som fremmer et syn på, en mening om noe ...
  • happening

    substantiv (improvisert) forestilling, konsert e.l. som forløper etter plutselige innfall, ofte med medvirkning av publikum, begivenhet ...
  • altmuligmenneske

    substantiv altmuligmann, person med talenter på flere (særlig kunstneriske) områder ...
  • hillbilly

    substantiv bonde, opprinnelig fra avsidesliggende skogs- og fjellområder i sørstatene i USA, hillbillymusikk ...
  • tegnsystem

    substantiv system av tegn til meddelelse, signal, forklaring e.l. ...
  • allkunstverk

    substantiv kunstverk som forener forskjellige uttrykk (f.eks. drama, musikk, dans og bildende kunst) ...
  • country

    substantiv countrymusikk ...
  • travestasjon

    substantiv travestering ...
  • innlemme

    verb lemme inn ...
  • ledetone

    substantiv (melodi)tone som i den musikalske sammenheng leder (opp eller ned) til en harmonisk viktigere tone (grunntonen), gjennomgående viktig element ...
  • musikkliv

    substantiv helhet av musikalske aktiviteter og organisasjoner (især i et område eller i en periode) ...
  • bølgedrag

    substantiv (langstrakt, flat) bølge jf. drag ...
  • bruksmusikk

    substantiv musikk som anvendes i en sammenheng hvor det rent musikalske ikke er det viktigste, f.eks. til dans, på fest eller i gudstjeneste ...
  • erupsjon

    substantiv utbrudd av materiale (lava, aske, damp, gass) fra Jordens (Solens, en stjernes, et himmellegemes) indre, heftig utbrudd av temperament, kunstnerisk kraft e.l. utbrudd av hudutslett ...
  • formlære

    substantiv læren om ordenes bøyningsformer, læren om stilarter (særlig innenfor arkitektur), jf. form, læren om musikalske former ...
  • gospel

    substantiv rytmisk religiøs sang (med utgangspunkt i afroamerikanske musikalske tradisjoner) jf. gospelkor ...
  • instinktiv

    adjektiv som skyldes instinkt jf. intuitiv ...
  • konfusjon

    substantiv forvirring, forvirring, uklarhet i tankegang det at en skyldner i et rettsforhold ved arv, kjøp eller gave blir innehaver av fordringen (slik at debitor og kreditor blir en og ...
  • knalsk

    adjektiv rar, f.eks. ufiks og umoderne ...
  • nostalgitripp

    substantiv (opplevelse knyttet til) kulturelt uttrykk som inneholder, bruker eller er sterkt påvirket av kulturelt uttrykk fra en tidligere periode ...
  • seriell

    adjektiv hvor komponisten forhåndsoppstiller de musikalske elementene i rekker («serier») til bruk under selve komposisjonsarbeidet, jf. serialisme, satt, koblet, overf&osla...
  • antifon

    substantiv komposisjon til bibeltekst utført som omkved til resitasjon av davidssalmer (opprinnelig utført som vekselsang mellom to kor og senere mellom solo og kor) ...
  • byggestil

    substantiv stil brukt i byggverk ...
  • byggverk

    substantiv bygning ...
  • catchy

    adjektiv iørefallende eller iøynefallende ...
  • gyselighet

    substantiv det å være gyselig, noe skremmende, uhyggelig, avskyelig, ynkelig, dårlig e.l. ...
  • heterofoni

    substantiv enkel flerstemmighet som f.eks. fremkommer ved at et akkompagnerende instrument spiller samme melodi som solostemmen, men utstyrer den med forsiringer, improvisert samspill eller sam...
  • korpslitteratur

    substantiv samlet mengde komposisjoner skrevet for musikk-korps (hos en komponist, gjennom musikkhistorien e.l.) ...
  • serialitet

    substantiv det at noe er organisert eller foregår i serie (dvs. som en rekke, samling av ensartede enkeltledd som har felles hovedpreg, er viet samme sak, utgjør deler av en felles ...
  • avstandtagen

    substantiv det å ta avstand fra (noen eller noe) ...
  • denasjonalisere

    verb ta fra (et folk, en person) det nasjonale særpreget, redusere eller fjerne statens eiendomsrett over eller eierskap i ...
  • sverdslag

    substantiv slag, hugg med sverd ...
  • grunnakkord

    substantiv treklang eller firklang hvor grunntonen er den dypeste (f.eks. C i C-durtreklangen C - E - G), akkord, klang som harmonisk basis for et melodisk forløp grunntone ...
  • broderi

    substantiv det å brodere, sy prydsøm, pynt brodert arbeid ...
  • kunstverk

    substantiv kunstferdig utført gjenstand, arbeid, verk (gjenstand eller annet uttrykk) laget av en kunstner ...
  • møteplass

    substantiv møtested, sted, område, punkt der flere (forskjellige) strømninger møtes, krysses sted (lokale) hvor møte, konferanse e.l. holdes, utvidelse av smal...
  • triumvirat

    substantiv gruppe, allianse av tre mektige, innflytelsesrike menn ...
  • sammenkomst

    substantiv det å komme sammen (særlig etter avtale) ...
  • tematikk

    substantiv fremstilling, behandling, utvikling av et tema, tema, temamateriale i et musikkverk ...
  • tematisk

    adjektiv som gjelder eller utgjør et tema, ordnet etter tema som gjelder, utgjør eller bygger på temaet, som har temavokal ...
  • uetterrettelig

    adjektiv upålitelig, løs (særlig når det gjelder meddelelse, opplysning e.l.), som man ikke kan rette seg etter eller stole på ...
  • ufullkommen

    adjektiv ikke fullkommen, ikke eller lite fullkommen ...
  • abonnent

    substantiv person som abonnerer på noe, person som gjerne melder seg (til), har lyst (på noe) ...
  • avstemme

    verb avgi stemme, se avstemning, avpasse, få til å stemme eller passe harmonisk sammen (med noe annet eller med hverandre), kontrollere overensstemmelse (mellom), regulere et ...
  • intonere

    verb angi den tonehøyde som utøverne må rette seg etter, begynne en sang eller et instrumentalt musikkstykke, jf. sette i, sette an tonene (i riktig høyde), j...
  • parnass

    substantiv diktningens (opphøyde) verden, (et lands) krets av diktere ...
  • rekkefølge

    substantiv det å følge på hverandre, jf. rekke, plassering av enkeltledd i en rekke ...
  • utbytte

    verb utveksle, jf. bytte, dra nytte avutnytte grovt (især økonomisk) ...
  • avløse

    verb gi syndsforlatelse, gjøre (noen) fri fra et arbeid e.l. ved å tre i dennes sted, komme, tre istedenfor, følge, inntreffe (umiddelbart) etter ...
  • mødrene

    adjektiv som gjelder eller stammer fra mor (eller morsslekten) jf. fedrene ...
  • målstrev

    substantiv nasjonal språklig bestrebelse, kamp (især for landsmålet, nynorsken) jf. målreisning ...
  • morsmelk

    substantiv melk som produseres i en kvinnes melkekjertler etter en fødsel, og som spedbarnet suger fra morens bryst jf. morsmelkerstatning ...
  • trette

    verb gjøre trett, sliten, gjøre trett, lei ...
  • verdenskart

    substantiv kart over jordkloden, verden ...
  • deklamere

    verb lese opp, fremsi på kunstnerisk måte, jf. resitere, tale høyttravende og svulstig, fremføre tekst (så og så tydelig, effektivt) under sang, ti...
  • innsyn

    substantiv det å se inn (i noe), innblikk, mulighet, adgang til å se, gjøre seg kjent med, kontrollere ...
  • anfører

    substantiv person som leder andre, dirigent ...
  • dialekt

    substantiv lokal variant av et talespråk, jf. målføre, lokal variant av fuglesang (hos enkelte arter) ...
  • negermusikk

    substantiv mer eller mindre etnisk preget musikk (i tradisjon) fra Afrika (fremført av personer av afrikansk opprinnelse), jazz eller jazzlignende (danse)musikk ...
  • bravur

    substantiv tapperhet, overlegen sikkerhet i utførelsen av noe, overlegen teknisk ferdighet og elegant utførelse bravurnummer ...
  • tonalitet

    substantiv det at et musikkstykke eller en forbindelse av flere toner gir opplevelse av en toneart med en grunntone, musikalsk lyd (især fra et instrument eller en stemme) med tanke p&arin...
  • gehør

    substantiv evne til å oppfatte (og gjengi) musikk, toner, vilje til å forstå jf. øre, forståelse ...
  • talent

    substantiv medfødt begavelse i en eller annen retning, jf. anlegg, evne, pund, person med begavelse ...
  • fornekte

    verb nekte å kjenne eller ha noen forbindelse med, undertrykke sine naturlige lyster og tvinge seg (særlig til arbeid), komme tydelig til uttrykk på en typisk, gjenkjenn...
  • subtil

    adjektiv som man må ha skarp observasjonsevne for å kunne oppfatte, som har en kompleks sammensetning, innviklet, høytsvevende eller spissfindig kløktig ...
  • tilfreds

    adjektiv som er glad for eller har avfunnet seg med noe, og som ikke forlanger, venter eller ønsker mer, som vitner om, gir uttrykk for fornøydhet ...
  • tilstelning

    substantiv det å tilstelle(s), (omstendelig) forberedelse (til noe), noe som er arrangert, brakt i stand, særlig for å vill-lede eller narre (noen) (festlig, selskapelig, kunst...
  • balansere

    verb holde balansen (mens man går på et krevende underlag), manøvrere mellom forskjellige, ofte motstridende interesser, være nær ved å komme i vanskel...
  • diktning

    substantiv det å dikte(s), skjønnlitterære verker som utgjør en forfatters produksjon, eller som hører hjemme i et visst tidsrom, innenfor et visst område...
  • frase

    substantiv fast vending eller uttrykk, (svulstig) talemåte uten virkelig innhold ord eller ordgruppe som kan fungere som et setningsledd eller som en del av et setningsledd, forbindelse a...
  • institusjon

    substantiv sosial norm eller tradisjon med stor betydning i et samfunn eller en samfunnsgruppe, person, arrangement, sted e.l. som har opparbeidet seg en enestående posisjon (innenfor et b...

Viser treff 1 til 123 av 123 totalt