Det Norske Akademis Ordbok

næringsrike

16 treff

  • ambrosiasopp

    substantiv fellesbetegnelse for vedboende sekksporesopper som utvikler næringsrike sporer (ambrosia) ved omdanning av cellulose ...
  • brunjord

    substantiv jordsmonn, rikt på humus, dannet på næringsrike bergarter i varme, sørvendte lier med løvskog ...
  • vannblomst

    substantiv blomst på vannplante, grønn, rødlig eller blålig farge på vannet i næringsrike eller forurensede innsjøer eller dammer om sommeren for&ar...
  • kjøttsjokolade

    substantiv energirik matvare som består av tørket kjøtt og sjokolade ...
  • rotknoll

    substantiv oppsvulmet rot med opplagsnæring ...
  • andinsk

    adjektiv som gjelder Andes ...
  • kikert

    substantiv ettårig kulturplante (fra middelhavslandene) i erteblomstfamilien med lysfiolette blomster og næringsrike, bukkehodelignende frø vitenskapelig navn Cicer arietinum ...
  • ferskpresset

    adjektiv som er fremstilt ved å bli presset av fersk frukt eller ferske bær eller grønnsaker (til forskjell fra å være laget av konsentrat) jf. nypresset ...
  • sjøkreps

    substantiv lyserød til oransje dyr i ordenen tifotkreps med bokstavlignende tegninger på oversiden av halen vitenskapelig navn Nephrops norvegicus ...
  • plommesekk

    substantiv vedheng til fosteret hos virveldyr med plommerike egg, som fisk, krypdyr og fugl, blære som utgjør en del av embryoet under et tidlig stadium i fosterutviklingen hos pat...
  • mungbønne

    substantiv art i erteblomstfamilien med spiselige frø, frø av mungbønne ...
  • svedjerug

    substantiv toårig sort av rug, tidligere dyrket ved svibruk ...
  • plankton

    substantiv fellesbetegnelse for organismer eller levende partikler som driver mer eller mindre passivt med vannmassene i ferskvann og i havet til forskjell fra nekton, bentos ...
  • vannsøyle

    substantiv tykk, kraftig vannstråle, vannmasse betraktet i den vertikale dimensjon, mål for vanntrykk jf. kvikksølvsøyle ...
  • samtidig

    adjektiv som finner sted på samme tid, faller sammen i tid, som hører til samme tid (som noen andre, noe annet), på samme tid ...
  • omkring

    adverb, preposisjon i ring rundt, i alle retninger, i ring, bue rundt (eller forbi)i forbindelse med, utenom, omtrent jf. om (preposisjon) ...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt