Det Norske Akademis Ordbok

nagende

35 treff

  • nage

    verb gnage, plage, pine i sinnet ...
  • avindstanke

    substantiv tanke fylt av avind ...
  • venneløshet

    substantiv det å være venneløs ...
  • ufullbyrdet

    adjektiv ikke fullbyrdet, utført, virkeliggjort ...
  • sjeleangst

    substantiv angst for sin sjels frelse, for sitt sjelelige (åndelige) ve og vel, dyp, nagende angst ...
  • bekymringsfri

    adjektiv som er uten bekymringer ...
  • fengselsgitter

    substantiv solid gitter i vindu eller dør til fengelscelle ...
  • hjemløshet

    substantiv det å være, føle seg hjemløs ...
  • utilfredshet

    substantiv det å være utilfreds ...
  • opiumsrøyker

    substantiv person som røyker opium jf. røyker ...
  • frigjørelse

    substantiv det å frigjøre(s), utskillelsetilgjengeliggjøring ...
  • underbevissthet

    substantiv tanker og impulser man ikke er bevisst, men som allikevel innvirker på livsholdning, tenkesett og handlinger, halvt eller bare delvis bevisst forestilling, følelse eller...
  • kummer

    substantiv (stille, men dyp og trykkende) bedrøvelse, sorg ...
  • gremmelse

    substantiv det å gremme seg ...
  • væske

    verb gi fra seg, utsondre væske, nagende væte jf. væske ...
  • gjengjeldelse

    substantiv det å besvare, reagere på en handling eller følelse med en handling eller følelse av samme art, det å gjøre gjengjeld for en ugjerning ...
  • gremme

    verb volde følelse av bitter, nagende sorg, føle sinne eller bitterhet ...
  • skruppel

    substantiv eldre lengdeenhet lik 1/12 linje (0,1764 mm), eldre vektenhet for apotekervarer (i Norge = 1,24 g) nagende tvil om hvorvidt en mening eller handling er (moralsk) riktig jf. skruppell&...
  • angst

    substantiv følelse av uro, anspenthet og nagende frykt for at noe farlig kan hende ...
  • lite

    substantiv beskjeden mengde (av noe som fremgår av sammenhengen) jf. mye ...
  • gru

    substantiv sterk følelse av redsel og uhygge, noe som vekker redsel, uhygge, gru(hard) påkjenning ...
  • lengsel

    substantiv det å lengte (etter noe), jf. hjemlengsel, dødslengsel, frihetslengsel, noe man lengter etter ...
  • medalje

    substantiv myntlignende metallstykke preget til minne om noe eller utdelt som premie eller ærestegn jf. orden, gullmedalje, borgerdådsmedalje, tapperhetsmedalje ...
  • tindrende

    adjektiv som lyser sterkt, skinnende og strålende, skinnende som stråler, lyser (av glede, munterhet), strålende, skjærende blendendefullstendig ...
  • brennende

    adjektiv som brenner, som er svært varm, intens, påtrengende, ...
  • uro

    substantiv tilstand av stadig(e) bevegelse(r), (begynnende) liv, bevegelse, gjæring, misnøye, usikkerhet (som vil eller kan bryte ut i opptøyer, revolusjon, krig) (forholdsvi...
  • skylle

    verb strømme sterkt og i stor mengde, strømme, flomme føre, rive med seg, føre, drive (en person til et bestemt sted) rense, vaske i (rennende) vann, rense (t&o...
  • tvil

    substantiv (tilstand av) uvisshet, usikkerhet (om hvorvidt noe er sant, riktig, godt e.l.), det at man ikke (lenger) tror på vedtatte (især religiøse) læresetninger og s...
  • bore

    verb dreie et bor eller et annet spisst redskap brukt som bor (i noe), særlig for å lage et hull, skaffe en åpning, lage hull i med bor eller lignende redskap, bearbeide ...
  • penn

    substantiv skriveredskap som virker med blekk, penn med tanke på dens bruk ved skriftlig fremstilling, kunsten eller teknikken å tegne med penn jf. pennesplitt, stålpenn, kulep...
  • ned

    adverb, preposisjon bortover, i retning mot eller på et lavere punkt i et hierarki eller mot noe dårligere, under, nede jf. nedover ...
  • presse

    verb øve trykk, ved trykk bringe, holde (noe) i en bestemt stilling (eller tilstand), bane seg vei, klemme seg frem (gjennom, mot noe som øver mottrykk) sette (noe) under try...
  • tanke

    substantiv det å tenke på, være opptatt av noe, omtanke forestilling som fyller bevisstheten, helhet av forestillinger som bevisstheten rommer idé, innskytelse (som dann...
  • best

    adjektiv i høyeste grad tilfredsstillende og formålstjenlig, mest gagnlig, gunstig, mest skikket (til noe), utført med størst dyktighet med minst vanskelighet, mes...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt