Det Norske Akademis Ordbok

nasjonalitet

nasjonalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nasjonaliteten, nasjonaliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nasjonaliteten
ubestemt form flertall
nasjonaliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[naʃonalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av national; avledet av nasjonal med suffikset -itet, etter fransk nationalité; jf. tysk Nationalität
BETYDNING OG BRUK
1 
nasjonal tilhørighet
EKSEMPEL
  • et skip av ukjent nasjonalitet
SITATER
  • nationaliteten (i ordets fulde, moderne forstand) er den paa naturligt slægtskab grundede, for sig selvstændigt bestaaende folke-enhed
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 109 1877)
  • [våre egne kvener har] med seig energi holdt og holder fast ved sin nationalitet
     (Nils Collett Vogt Smaa breve fra Finmarken 43 1918)
  • har du peiling på nasjonaliteten på superkjerra?
     (Jon Michelet Den drukner ei som henges skal 64 1975)
  • når jeg blei spurt hvem jeg var, var jeg vant til å presentere meg ved navn, alder, profesjon, sivilstatus, antall barn, nasjonalitet
     (Dag Solstad Roman 1987 8 1987)
2 
folkeslag (især som minoritet innen en stat)
SITATER
  • løsrivelsen av «nasjonalitetene» fra det tysksproglige Østerrike
     (Elsbeth Wessel Wien 288 1999)
  • hos noen kinesiske nasjonaliteter er det normalt ikke å bruke pyjamas
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)