nekte - Det Norske Akademis ordbok

nekte

verb

MODERAT BOKMÅLnektet, nektet, nekting, nektelse

preteritum

nektet

perfektum partisipp

nektet

verbalsubstantiv

nekting, nektelse

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ne`ktə]

ETYMOLOGI

dansk form nægte, av urnordisk *neikitjan 'nekte, si nei', avledet av interjeksjonen *nei, *ne 'nei'; beslektet med norrønt neita, jf. norske dialektformer neikta, neigta, negta; se også nektelse

BETYDNING OG BRUK

si nei til

; avslå (noen noe)

EKSEMPEL

nekte noen adgang

SITATER

nu nægter dette menneske at svare mig afgift

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 301 1873)
evnen var mig nægtet

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 56 1873)

| skjebnen hadde ikke gitt meg evnen
nidsyg norne nødig nægted mig sit eje

(Henrik Ibsen Digte 70 1875)
[De] flygted, og nægted at vende tilbage til ham

(Henrik Ibsen Gengangere 55 1881)
[regjeringen bør] nekte konsesjon

(Dagbladet 1931/145/3/1)
Sundin var nektet adgang til kantina

(Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 124 1985)
jeg [hevnet] meg ved å nekte å betale det utferdigede forelegg

(Dag Solstad Roman 1987 258 1987)
dere nekter å innse at patriarkatet er dødt

(Torgrim Eggen Gjeld 78 1992)
jeg kunne ikke nekte henne å gå ut på egen hånd

(Torgrim Eggen Gjeld 259 1992)
jeg nekta. Ja, jeg nekta plent

(Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)

UTTRYKK

bli nekta

muntlig

bli nektet adgang eller servering

du får a med på kino med aldersgrense 16 år. Og blir nekta i døra og må vente på a utafor

(Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 101)

| fra visen «Blues når du var 15»
hvis du har lyst til å legge inn en søknad på å bli nekta, så kan du bare fortsette å mase

(Sverre Knudsen Rytmisk forening 93 2003)

ikke nekte seg noe

| nekte seg ingenting

tillate seg alt

vi nektet oss ingenting. Enten det nå var å spise middag på selveste Ritz [eller å] gå på piknik i Jardin du Luxembourg

(Torgrim Eggen Gjeld 125 1992)

nekte seg hjemme

nå sjelden

si at man ikke er hjemme

; ikke innrømme at man er hjemme

hver løverdag skulde han nægte os hjemme

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 7)

| si at vi ikke var hjemme; se lørdag
for førstegang nægted man sig hjemme, det ved jeg nok

(Henrik Ibsen De unges forbund 20 1874)

nekte styring

| nekte å styre

sjøfart, om skip

ikke lystre roret

; ikke la seg styre

1.1

brukt med ikke-menneskelig subjekt om noe som ikke forandrer seg eller påvirkes (til tross for at det forventes)

SITATER

kneet nektet å bli bra, samtidig som jeg pådro meg noen følgeskader

(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
frostrøyken står hvit, bilen nekter å starte

(Tove Nilsen Kreta-døgn 27 2003)
det forekom bare én hake ved utskytningen – fartøyet nektet å stige til værs

(Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
den jerngrå himmelen nektet å gi slipp på fuktigheten og plenene i parken var rimhvite

(Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
seterbua nektet å bli varm. Jeg fylte svartovnen igjen og skuttet meg

(Lars Mytting Svøm med dem som drukner 446 2014)
hår og skjegg som nekter å bli grått

(Tove Nilsen Den eneste broren 70 2020)

i aktiv, vanligvis fulgt av for

benekte

; bestride

; erklære seg uenig (i)

SITATER

«jeg nægter!» (han vilde ikke si be-nægter)

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 398)
hvis du taler, så nægter jeg alt!

(Henrik Ibsen Samfundets støtter 140 1877)
det nægted du da vel ikke for?

(Henrik Ibsen En folkefiende 182 1882)
Clara var forkjælet, det kunde ikke nægtes

(Alexander L. Kielland Fortuna 45 1884)
han nektet for ethvert kjennskap til erkeskurken

(Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 264 1985)
du nekter vel ikke for at Norge er et klassesamfunn?

(Dag Solstad Roman 1987 222 1987)
«Oi, er ikke du politimann?» Jeg rister energisk nektende på hodet

(Brynjulv Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)

UTTRYKK

det lar seg ikke nekte

det kan ikke benektes

det la’r sig ikke nægte

(Henrik Ibsen Hedda Gabler 73 1890)
– Du er advokat Thygesen … ? Lar seg ikke nekte

(Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 301 1985)
det lar seg ikke nekte at det var hun som anslo normene i vårt forhold

(Dag Solstad Roman 1987 187 1987)