nomade
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nomaden, nomader 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nomaden
ubestemt form flertall
nomader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[noma:`də]
ETYMOLOGI
fra gresk nomas (genitiv nomados) 'person som
lar kveg gresse'
BETYDNING OG BRUK
1
person i en folkegruppe uten fast oppholdssted, som flytter
omkring (f.eks. med kvegflokken for å skaffe beite eller for å jakte
eller sanke mat)
| jf. flytter
SITATER
-
nomaden og den bofaste levet som i hver sin verden| jf. bofast
-
i en hastig kollektiviseringsprosess ble over en tredjedel av nomadene [i Mongolia] tvunget til å gi fra seg buskapen til staten(Erika Fatland Grensen 181 2017)
-
flere stater i Sentral-Asia oppsto ved at grupper av nomader og handelsfolk gikk over til å drive jordbruk og bli bofaste(Hege Faust et al. Grunnbok i historie 119 2021)
2
overført
omflakkende person
; person som ofte flytter omkring fra sted til sted
| jf. fotballnomade
SITATER
-
han var en revolusjonens nomade, og han ble aldri fastboende(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
-
jf.villrein er fjellets nomade(Arnodd Håpnes Dyrespor 28 2021)