Det Norske Akademis Ordbok

mellomnavn

mellomnavn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
språkvitenskap
 slektsnavn brukt mellom fornavn og etternavn
SITATER
  • det er … intet forbud mot at barnet bruker sin mors pikenavn som mellomnavn, f.eks. Hans Berg Hansen, når morens pikenavn er Berg og farens slektsnavn Hansen
     (Østlendingen 04.05.1955/3)
     | jf. pikenavn
  • [gi] bevilling til å ta som mellomnavn et slektsnavn som søkeren har en særskilt tilknytning til
     (Aftenposten 24.02.1971/14)
2 
i dagligtale
 fornavn som er plassert som nummer to (eller mer)
SITATER
  • hun heter det! Henricke! Kan du tenke deg? Håhåhåhå! Er det rart hun foretrekker mellomnavnet, Cecilie?
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • – Du heter jo ikke Norunn! – Jo. Det er mellomnavnet mitt. Sissel Norunn
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 219 2009)
  • mitt kors å bære var mellomnavnet. Bjarne. Jeg heter Ivo Bjarne … Hver gang lærerne foretok opprop, ventet jeg med gru på fnisingen fra pultene rundt når b-ordet kom
     (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 22 2016)
2.1 
overført, ofte spøkefullt
 betegnelse, tilnavn, vending som kjennetegner noe(n)
 | jf. merkelapp, karakteristikk
SITATER
  • originalitet er bare mellomnavnet
     (Altaposten 10.03.2012/22)
  • – gå forsiktig. … – Klart jeg skal, sa jeg kjekt. – Gå forsiktig er mellomnavnet mitt
     (Janne S. Drangsholt Winter i verdens rikeste land 181 2016)