Det Norske Akademis Ordbok

nystuen

100 treff

  • unntakstilfelle

    substantiv sjeldent, spesielt tilfelle jf. unntak ...
  • traktatrett

    substantiv internasjonal rett (rettsbestemmelse, rettspraksis) som grunner seg på traktater ...
  • humanitærrettslig

    adjektiv som gjelder internasjonal humanitærrett ...
  • sedvanerettslig

    adjektiv basert på sedvanerett ...
  • kjemivåpen

    substantiv kjemisk våpen ...
  • trekkfri

    adjektiv som er fri for trekk til forskjell fra trekkfull ...
  • antipersonellmine

    substantiv (land)mine rettet mot militært personell jf. antitankmine ...
  • tåregass

    substantiv kjemisk stridsgass som forårsaker irritasjon og tårer i øynene ...
  • kombattant

    adjektiv stridende ...
  • gummikule

    substantiv kuleformet prosjektil som består helt eller delvis av gummi, brukt i håndvåpen ...
  • våpenembargo

    substantiv forbud mot eksport av våpen til et bestemt land eller bestemte land ...
  • bakkestyrke

    substantiv styrke, tropper som opererer på bakken til forskjell fra luftstyrke ...
  • opprørsgruppe

    substantiv gruppe som gjør opprør, især gruppe som gjør væpnet oppstand, motstand mot en etablert makthaver, regjerende myndighet ...
  • straffeforfølge

    verb gjøre til gjenstand for straffeforfølgning ...
  • våpenstøtte

    substantiv støtte, hjelp (til krigførende part) i form av våpen ...
  • libysk

    adjektiv som gjelder Libya og libyere ...
  • straffebud

    substantiv straffebestemmelse i lovparagraf ...
  • cyberangrep

    substantiv digitalt angrep mot et datasystem for å lamme eller ødelegge det jf. cyberforsvar ...
  • luftmakt

    substantiv styrke av luftstridsmidler jf. makt ...
  • ekstraterritoriell

    adjektiv som gjelder utenfor en stats eget territorium ...
  • forkjøpsangrep

    substantiv angrep hvor man kommer fienden i forkjøpet ...
  • handelskrig

    substantiv (episode, periode med) skarp konkurranse mellom parter som ønsker økonomisk herredømme innen handel, især med prisnedsettelse som virkemiddel ...
  • straffeforfølgelse

    substantiv det å foreta rettslige skritt, bruk av rettslige midler for å idømme noen straff ...
  • forsvinning

    substantiv det at noen (eller noe) blir borte, ofte plutselig og sporløst jf. forsvinningsnummer ...
  • klaseammunisjon

    substantiv ammunisjon som rommer et stort antall mindre sprenglegemer, som ved nedslaget spres over et større område og som kan detonere ved berøring ...
  • humanitærrett

    substantiv internasjonal humanitærrett ...
  • lovlighet

    substantiv det å være lovlig ...
  • overflyvning

    substantiv det å fly over (et område) ...
  • rettshåndhevelse

    substantiv (et samfunns) håndhevelse av lov og rett (med de maktmidler det har til rådighet) ...
  • statssuverenitet

    substantiv staters suverenitet, selvbestemmelse, rett til å ha myndighet over et område og styre seg selv ...
  • eneansvarlig

    adjektiv som bærer et ansvar (for noe) alene ...
  • desertere

    verb rømme fra militær e.l. tjeneste, særlig krigstjeneste ...
  • fremmedkriger

    substantiv person som kjemper i en væpnet konflikt i et annet land enn sitt eget, uten nødvendigvis å være vervet i dette landets væpnede styrker ...
  • militæroperasjon

    substantiv større planlagt tiltak utført av væpnede styrker for å oppnå et strategisk mål ...
  • traktatfeste

    verb sikre, bestemme i, ved traktat ...
  • gavlvegg

    substantiv tverrvegg for enden av en bygning med saltak ...
  • nystue

    substantiv ny selvstendig stue eller tilbygg på hus, stue med peis, til forskjell fra årestue, storstue, stasstue i våningshus ...
  • ufordel

    substantiv omstendighet som setter noen i en dårlig posisjon (sammenlignet med andre) jf. ulempe ...
  • unilateral

    adjektiv som bare angår én part, side til forskjell fra bilateral ...
  • barnesoldat

    substantiv person under 18 år som frivillig eller ufrivillig deltar i væpnet konflikt jf. soldat ...
  • sedvanerett

    substantiv rett (rettsbestemmelse, rettspraksis) som grunner seg på sedvane (og ikke på vedtatt, skreven lov) ...
  • militærmakt

    substantiv militære maktmidler, militærstat jf. makt ...
  • maktbruk

    substantiv det å bruke makt jf. maktmisbruk, vold ...
  • strafferett

    substantiv rettsregler som gjelder for straffbare handlinger jf. straffelov, privatrett ...
  • stridsmiddel

    substantiv middel brukt i strid, kamp ...
  • aggresjonsforbrytelse

    substantiv grovt brudd på FN-paktens forbud mot å bruke militærmakt (mot annen stat) annet enn i selvforsvar, regnet som internasjonal forbrytelse ...
  • ikke-stridende

    adjektiv som ikke deltar i aktiv kamp, men utfører hjelpetjeneste (f.eks. sanitet, intendantur) ...
  • autorisasjon

    substantiv godkjenning for bruk eller for utøvelse av virksomhet eller yrke ...
  • fiendtlighet

    substantiv fiendtlig innstilling, fiendtlig handling ...
  • fredsopprettende

    adjektiv som tjener til, har til hensikt å skape, (gjen)opprette fred, få slutt på en væpnet konflikt ...
  • følgeskade

    substantiv skade som skyldes en annen skade eller feil ...
  • folkerettslig

    adjektiv som gjelder folkeretten (rettsregler som regulerer samhandlingen mellom selvstendige stater) ...
  • kontraktør

    substantiv person som påtar seg arbeid (delkontrakt, underentreprise), på kontrakt, og ikke som ansatt ...
  • krigsforbrytelse

    substantiv forbrytelse som består i at man i krigstid har forbrutt seg mot (en eller flere) folkerettslige lover ...
  • territoriell

    adjektiv som hører til, gjelder et territorium ...
  • undersøkelseskommisjon

    substantiv kommisjon som er oppnevnt til å undersøke, utrede en sak ...
  • voldsmonopol

    substantiv prinsipp om at lovlig utøvelse av vold er begrenset til én aktør i samfunnet, fortrinnsvis staten ...
  • maktutøvelse

    substantiv utøvelse av (politisk) makt ...
  • frihetsberøvelse

    substantiv det å frata(s) friheten (især ved innesperring, fengsling e.l.) ...
  • folkemord

    substantiv systematisk utryddelse av, mord på medlemmene av en folkegruppe ...
  • innebære

    verb ha som følge ...
  • krigserklæring

    substantiv utvetydig varsel fra en stat e.l. til en annen om at det innledes krig mellom dem jf. erklæring ...
  • krigsforbryter

    substantiv person (tilknyttet militærmakten) som i krigstid bryter (en eller flere) folkerettslige lover (f.eks. ved å torturere, drepe krigsfanger, begå folkemord) ...
  • krigsteater

    substantiv område for aktive krigshandlinger jf. teater ...
  • syrisk

    adjektiv som gjelder Syria og syrere ...
  • folkerett

    substantiv rettsregler som regulerer samhandlingen mellom selvstendige stater ...
  • mellomstatlig

    adjektiv som gjelder forholdet mellom to eller flere stater jf. mellomfolkelig ...
  • humanitær

    adjektiv som arbeider til enkeltmenneskers beste (f.eks. i forbindelse med hjelpearbeid under katastrofe eller krig), jf. filantropisk, som gjelder mennesker, menneskeliv ...
  • ordrenekt

    substantiv det å nekte å utføre pålagt ordre ...
  • rådgi

    verb gi råd til ...
  • terrorbalanse

    substantiv maktbalanse (mellom supermakter) som består i at partene avskrekkes fra angrep på grunn av motpartens militære gjengjeldelseskraft ...
  • straffeforfølgning

    substantiv det å foreta rettslige skritt, bruk av rettslige midler for å idømme noen straff ...
  • tribunal

    substantiv granskende eller dømmende myndighet jf. revolusjonstribunal ...
  • tilbakevirkende

    adjektiv tilbakevirkende kraft ...
  • betinget

    adjektiv som det er knyttet visse forbehold til ...
  • fremprovosere

    verb ved påvirkning fremkalle (en viss reaksjon, handling) jf. provosere ...
  • hybridkrig

    substantiv situasjon hvor stater eller ikke-statlige aktører bruker virkemidler som desinformasjon, asymmetrisk krigføring, cyberkrigføring eller juridisk krigføring ...
  • jurisdiksjon

    substantiv domsrett, område, distrikt for en domsmyndighet ...
  • opprører

    substantiv person som deltar i eller gjør opprør ...
  • proporsjonalitet

    substantiv overensstemmelse i forholdet mellom ensartede størrelser, jf. proporsjonal, rimelig forhold jf. proporsjonal ...
  • væpnet

    adjektiv som har, bærer våpen, jf. rustet, som gjennomføres med bruk av våpen ...
  • immunitet

    substantiv det å være fritatt for offentlige pålegg og offentlig jurisdiksjon (domsmyndighet), det å være immun (dvs. uimottagelig for en bestemt sykdom) ...
  • inklusive

    preposisjon iberegnet motsatt eksklusive ...
  • krigsherre

    substantiv person som har (øverste) ledelse i krig jf. herre ...
  • diplomatkorps

    substantiv diplomatisk korps, jf. det diplomatiske korps, en utenrikstjenestes korps av utstasjonerte diplomater ...
  • strafferettslig

    adjektiv som gjelder strafferett ...
  • dødsstraff

    substantiv straff som består i henrettelse ...
  • rettsoppgjør

    substantiv rettslig oppgjør ...
  • gjensidighet

    substantiv det å være gjensidig ...
  • kyststat

    substantiv stat (geografisk og administrativt avgrenset landområde) som grenser til kysten, stat, delstat med kystlinje ...
  • leiesoldat

    substantiv innleid, vervet soldat (tidligere mest i leiehær) ...
  • rettssystem

    substantiv system, helhet av lover og rettsregler, domstoler og deres anvendelse av samfunnets lover og rettsregler ...
  • stridighet

    substantiv trassighet, konflikt, strid, militær kamp uoverensstemmelse ...
  • krigføring

    substantiv det å føre krig, eller måte som krig føres på ...
  • okkupasjon

    substantiv det at et land, område e.l. okkuperes, tiden 1940–45 da Norge var okkupert av Tyskland det å (uberettiget) ta i bruk (eiendom, bygning e.l.) jf. husokkupasjon ...
  • selvforsvar

    substantiv det å forsvare seg selv (i nødverge), det å forsvare seg selv (sine egne meninger, handlinger e.l.) ...
  • diktator

    substantiv øverste makthaver i et diktatur, person som på sitt område eller i sin krets opptrer som enehersker ...
  • eskorte

    substantiv væpnet følge (av personer, tropper, krigsskip e.l.) som er med som sikkerhets- eller æresvakt, eskortepike ...
  • kinetisk

    adjektiv som gjelder eller skyldes bevegelse ...
  • mandat

    substantiv oppdrag, verv, representant for et politisk parti (på Stortinget, i kommunestyre e.l.) bestyrelse ...

Viser treff 1 til 126 av 126 totalt