Det Norske Akademis Ordbok

odiøs

odiøs 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLodiøst, odiøse
nøytrum
odiøst
flertall
odiøse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[odiø:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk odieux, av latin odiosus 'forhatt; hatefull', avledet av odium 'hat'; jf. odium og suffikset -øs
BETYDNING OG BRUK
1 
som kan fremkalle uvilje
; som kan vekke anstøt
SITATER
  • De finder nok bedriften svævende på det tilladeliges pynt? Jeg selv har følt det samme levende. Jeg fandt den endog odiøs
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 124)
  • det er forbrukersamfunnets hjerte han beskriver, mer fascinert enn kritisk. Det var noen år før ordet «forbrukersamfunn» fikk sin odiøse klang
     (Tom Lotherington Med solen ytterst i nebbet – 155 1998)
  • det odiøse ordet «bokmål»
     (Lars Roar Langslet I kamp for norsk kultur 137 1999)
  • [i ordet «kulturradikaler»s] egentlige og ikke odiøse betydning
     (Tore Rem Født til frihet 282 2010)
2 
ondsinnet
; ondskapsfull
; hatefull
EKSEMPEL
  • en odiøs kritikk
SITATER
  • der ligger intet personlig odiøst i vårt spørsmål
     (Adresseavisen 1929/287/3/1)
  • Aristide Bruant [sang] en odiøs vise om piken og hennes fire galaner
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 17 1951)