Det Norske Akademis Ordbok

odyssé

odyssé 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; odysseen, odysseer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
odysseen
ubestemt form flertall
odysseer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[odyse:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk odyssée, av latin Odyssea, fra gresk Odysseia; etter gresk epos fra 700- eller 600-tallet f.Kr, tillagt dikteren Homer, som handler om helten Odysseus og hans eventyrlige, farefulle og ti år lange reise hjem fra trojanerkrigen
BETYDNING OG BRUK
(beretning om) lang, bevigenhetsrik og farefull reise
SITATER
  • vi kjørte over den lange bro … og saa gjennem en bred, øde gade til mad. Olrogs gjæstgiversted … Vor odyssee var til ende
     (Andreas Munch Barndoms- og Ungdoms-Minder 122 1874)
  • Peer Gynts odyssé gjennom et langt og beveget liv fremstilles for oss som en mektig billedbok
     (Daniel Haakonsen Henrik Ibsens «Peer Gynt» 10 1967)
  • det som skulle bli en odyssé i frihet, ble stemningsløst småplukk [i bil] på første gir. Krabbegir
     (Anders Bye Hyggepianisten 70 1985)
  • Leo Trotskij var … kommet til Norge på sin merkelige odyssé som landflyktig
     (Hans Fredrik Dahl En fører blir til 397 1991)
  • det er bevissthetens hunger og evne til å registrere inntrykkene rundt ham [dvs. hovedpersonen] som utgjør denne moderne odysseens handling [i Knut Hamsuns roman Sult]
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus 137 2003)