Det Norske Akademis Ordbok

omgås

omgås 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLomgås, omgikkes, omgåttes
presens
omgås
preteritum
omgikkes
perfektum partisipp
omgåttes
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
s-verb (med resiprok betydning) til omgå
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 passere forbi hverandre uten å legge merke til hverandre
; omgå hverandre
SITAT
2 
være jevnlig sammen med
; ha selskapelig samkvem med
SITATER
  • dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk
     (Apg 10,28)
  • det er dog for din skyld at jeg i otte år har omgåts bare arbejds-folk
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 33 1879)
  • [de] omgikkes og kjendte provsten
     (Alexander L. Kielland Fortuna 168 1884)
  • hun hadde aldri klart å omstille seg til de samfunnslag de hadde omgåttes de siste årene
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 109 1952)
  • for å få tak i hasj måtte hun omgås kriminelle
     (Herman Willis St. Olav 82 2004)
  • [han] omgikkes ingen kolleger privat
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene 177 2005)
  • jeg [er] vant til å omgås all slags mennesker
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
UTTRYKK
si meg hvem du omgås og jeg skal si deg hvem du er
ordtak
 ens identitet avhenger mye av ens omgangskrets
omgås med
overført
 være opptatt av
  • hvad er det dog for tanker I omgaas med
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 190 1862)
  • [en del foreninger] omgaaes med planer om eget hus
     (Bergens Tidende 1929/235/4/2)
  • han omgikkes med planer om å skille seg av med henne
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
3 
behandle
; bruke
 | jf. omgang
EKSEMPEL
  • høyspent strøm må omgås med forsiktighet
SITATER