omgjenger
substantiv
BØYNINGen; omgjengeren, omgjengere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omgjengeren
ubestemt form flertall
omgjengere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
skolevesen, især om tidligere forhold
elev som går om igjen
SITAT
-
trekker vi omgjengerne (reiterantene) fra, kommer vi ned i en tilkortkommerprosent på 8–9(Den høgre skolen 1958/56)