omisjon
substantiv
BØYNINGen; omisjonen, omisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omisjonen
ubestemt form flertall
omisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[omiʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
jus
unnlatelse