oppbrutt

substantiv høstpløying jf. brakk ...

substantiv vei, spor etter sleder, vei spesielt beregnet på aking ...

substantiv hel brakk, halv brakkpløying og harving av oppbrutt, men usådd jord jf. høstbrakk ...

adjektiv brutt, jf. giktbrudden, bruddent tall, brudden brøk ...

substantiv vei, særlig brøytet vei i snø, veikant, bakkekant ...

adjektiv som har trang til, har for vane å fingre med alt mulig, som klår og tafser på noen, som stjeler ...

substantiv det å bryte (noe) opp, det å bryte oppdet å forlate en situasjon, et forhold, en åndsretning e.l. ...