oppdikte
verb
MODERAT BOKMÅLoppdikting,
oppdiktning 
verbalsubstantiv
oppdikting,
oppdiktning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også oppdiktning og oppdiktet
BETYDNING OG BRUK
finne på, tenke ut (noe som ikke stemmer med virkeligheten)
; dikte opp
SITAT
-
forskeren har oppdiktet data fra 900 falske pasienter(nettavisen.no 13.01.2006)